Kategori: Blogg

Hvem er du? Et knakende godt spørsmål.

Du er hva du oppfatter at du er.

Verden er det du oppfatter den er.

Tenk deg om, du har kjøpt deg en ny rød VW Golf, og plutselig ser du røde VW Golf overalt.

Tenk deg om igjen, du er sliten og alle andre blir sakte, men sikkert irriterende (idioter).

Enda engang, du mestrer en vanskelig situasjon, og plutselig har du mot og selvtillit til å mestre enda vanskeligere ting.

En gang til, en person overrasker deg positivt, og plutselig er personen ikke så dum allikevel.

Det beste svaret jeg har på «hvem jeg er» er at jeg er oppmerksomheten min.

Oppmerksomhet = Oppfatning = Et slags filter foran øyne/fokus/tanker = Hvordan jeg dømmer og vurderer situasjoner, meg selv og andre.

Som du kanskje leste her så er hjernen vår fullstendig kapabel til å skape nye vaner raskt. Nøkkelen er å legge til rette for at mest mulig av tankeaktiviteten din flytter seg fra Amygdala (hjernens alarmsystem og konflikt- og frustrasjonssjef) til hjernens fremre pannelapp (Pre Frontal Cortex).

Det finnes mange veier til rom, her er mine vaner som er innarbeidet de siste årene:

• Jeg har ingen resultatmål, kun sterke og dypt fundamenterte intensjoner som gjør at jeg velger de riktige aktivitetene som bringer meg fremover.
• Jeg drikker ikke sukkerholdig drikke utenom et godt glass appelsinjuice i helgen.
• Jeg spiser ikke syntetisk godteri eller lakris.
• Jeg bruker en liten pott av «feriepengene» til enten mental trener, kurs, PT el.l.
• Jeg har en egen «formel» slik at jeg innen 1 sekund har vurdert om sjokoladen jeg har lyst på tjener meg eller ødelegger humøret mitt.
• Jeg hører alltid på de små blinkene av magefølelser, som f.eks «slutt og spis nå», «logg av macen», «gå for det»
• Jeg gir tilbake gjennom frivillig aktivitet (mentoring av unge ledere i Forandringshuset på Grønland)
• Jeg kjenner mine personlige verdier inn og ut og tar alltid-ish avgjørelser basert på dem.
• Jeg spiser ikke hvitt sukker kombinert med hvetemel (jeg skylder min kone en stor takk!).
• Jeg trener balansert (styrke, kondisjon, yoga/pilates/strekking) minimum to ganger pr. uke
• Jeg mediterer minimum ett minutt pr. dag.
• Jeg oppsøker kontinuerlig-ish refleksjon og innsikt.
• Jeg «binger» aldri TV-serier. Jeg har ikke lyst til å fortelle dattera at det var det jeg brukte mesteparten av uken til.
• Når jeg henter i barnehagen har jeg i 8 av 10 ganger alltid satt av god tid til å leke litt.
• Jeg sier til meg hver dag-ishselv at jeg er god nok. At jeg er både alt og ingenting.
• Vi har ikke TV lett tilgjengelig (vi har ikke TV, men med barn i hus så kommer den nok snart).
• Jeg har et månedlig møte med meg selv på et sted som gir meg ro og fred. Planlegger bl.a økonomi og trening.
• Jeg har ikke mobilen på soverommet og bruker den aldri-ish før frokost.
• Jeg stoler konsekvent på andre, f.eks min kone og brenner derfor mindre energi på å være den irriterende personen som skal mene noe og «bry meg» om alt.
• Vi har mobilforbud-ish i stue og søker å minimere skjermtid generelt.
• Når jeg merker at smart-telefonen trekker for mye på oppmerksomheten så lader jeg opp min gamle Nokia 3210 (har tvilling-simkort) og setter iPhonen i flymodus noen dager.
• Jeg ser andre fra et perspektiv av kjærlighet og respekt. Ingen må gjøre seg fortjent til min respekt.
• Har redusert inntak av prosessert kjøtt med 80% (jeg skylder min kone en stor takk!).
• Jeg antar at jeg alltid gjør det godt nok, er oppmerksom og lærer av feil, fremfor å anta det motsatte.
• Spiser kun økologisk kjøtt (basert på etisk hold av dyr, ikke nødvendigvis sunnhet)
• Jeg praktiserer bevisst takknemlighet.
• Eksperimenterer med plantebasert kosthold og biodynamisk vin (jeg skylder min kone en stor takk!).

(ish = at jeg noen gang gjør det jeg egentlig ikke vil. Og hvem bryr seg. Jeg er ikke perfekt. Jeg er bare god nok. Og, for ordens skyld, jeg elsker Kims potetchips, pizza og annet digg.)

Synes du dette hørtes slitsomt ut? Husk at endringer skjer over år, ikke måneder. Og spør du meg er det som er virkelig slitsomt;  å være på autopilot, frustrert, negativ og den slags, som ofte kommer av det å ikke ha en sunn, god hjerne.

Det finnes i hovedsak bare en stor gevinst ved disse vanene, og det er en hjerne som ikke forteller meg (gjennom mentalt selvsnakk) at noen andre er ansvarlige for min lykke, at noen andre har skyld i min ulykke, en hjerne som ikke blir lett frustrert, en hjerne som alltid søker å lytte før jeg trenger å bli lyttet til. En hjerne som forteller meg når jeg er i ferd med å agere ut i fra stress og frustrasjon, og som derfor får meg til å telle til ti og se meg selv og situasjonen utenfra. En hjerne som ikke er redd for «nei» eller avvisning, som søker å forstå før jeg søker å bli forstått. En hjerne som ikke kan feile, men bare lære og forbedre.

En hjerne som lærer. En hjerne som er i stand til å tro på alle menneskene jeg møter i mine TeamLabs. Som gjør at deres hjerne også lærer og utvikler seg raskere.

En rakett på vei til Mars bruker mesteparten av drivstoffet sitt på å løfte seg fra bakken. Sånn er det med vår egen reise også. Det gjelder å ha en visjon for seg selv som er så sterk at den trekker deg fremover gjennom alle vaneendringene som trengs for å leve det livet vi ønsker oss.

Lurer du på hva min visjon er – som er så sterk at jeg unngår deilige pølser, fristende brus, enkle løsninger, debattprogrammer på TV, frustrasjon og frykt. Send meg en melding da, om du virkelig lurer 🙂

#EttLiv

Mvh Anders

48231331

Jeg går med en mistanke. En mistanke om at ”man” stort sett ønsker å ha det moro.

Selv tar jeg meg ofte i å ønske meg mer moro i hverdagen. Kanskje ikke så rart når bleieskift, å vaske eggerøre fra veggen og sortere leker tar opp halve kvelden.

Det har seg slik at mitt ønske om ”moro” er blitt en slags mental blindvei for meg. Jeg har satt meg litt fast i den oppfattelsen at det er moro jeg søker. Etter en god del refleksjon har jeg funnet ut at det er ikke moro jeg ønsker. Misforstå meg rett, det er artig med shuffleboard, pils, wordfeud og et åndssvakt iPhone-spill, men noe mangler, en eller annen ingrediens, noe som jeg tenker kanskje er noe helt annet enn det autopiloten min tror.

Tankefellen mange går i

Så i dette lille store mentalt-praktiske hverdagseksperimentet; hva om jeg bytter ut moro med meningsfullt?

Det har seg sånn at jeg har verdens kuleste jobb, proppfull av selvvalgte oppgaver og nær ubegrenset frihet. Jeg har verdens nydeligste kone og herlige datter. Samtidig så kan sikkert noen og enhver kjenne seg igjen i at det blir mange hverdager, og foruten at det i og for seg er helt normalt, så er det jo noe med at hverdager ikke trenger å være utelukkende kjipe.

Det er her jeg tar meg i den første tankefellen, nemlig at motsetningen til ”kjip” er moro. Sånne forenklede tanker og slutninger er nemlig helt normalt. I en travel hverdag styres vi ofte av tanker som oppstår i mindre gunstige deler av hjernen, de delene av hjernen som ikke har tid til annet enn enkle løsninger og som preges av mye svart-hvitt, enten/eller-tenkning.

Så i dette lille store mentalt-praktiske hverdagseksperimentet; hva om jeg utfordrer mine egne antakelser, hva skjer da?

Prioritering is a bitch 

Alle som har lest en halv populærvitenskapelig lederbok er nok kjent med prioriteringskvadranten til Covey. I korte trekk så forteller hans undersøkelser at oss normale mennesker gjennom en uke prioriterer 50% av vår tid på oppgaver og tidsfordriv som har følelsen av å haste, og som samtidig ikke er særlig viktig for oss. Og der vi regelrett driter oss ut er å at vi ikke prioriterer det som ikke haster, og som virkelig er viktig for oss. Og så har vi mellomtingene selvsagt, Netflix, som ikke haster, men som på langt nær er særlig viktig i det lange løp 😉

Verdens minste bucket list

Derfor er min ”oppskrift for lykke” å bytte ut moro med meningsfullt, tenke mindre heller enn større, og tenke kortere heller enn lengre. Du kan være enig eller ikke, men dette er min oppfatning av hva som virkelig er langsiktig.

Så jeg bestemte meg for å lage en bucket list, men med små ting som er enkle å gjennomføre, men som samtidig sitter uforståelig langt inne.

Hvorfor? Fordi moro har sjeldent har den viktigste ingrediensen av de alle – motstand. Det er sjeldent en mestringsfølelse i det som er moro (foruten skikkelig givende hobbyer selvsagt). Og motstand, å måtte ofre noe (en lat kveld i sofaen med Netflix) gjør at de små oppnåelsene faktisk smaker like godt eller bedre enn det mest morsomme dagene jeg har hatt.

Så i stedet for 10 store ting jeg vil gjøre før jeg dør, så har jeg valgt meg 10 små ting jeg vet er viktig for meg å gjøre i løpet av noen måneder.

Du lurer kanskje på hva som står på denne lille bucket listen min? Jo noe så rått som å bestille en ekstraforsikring til bilen, å henge opp det bildet jeg har lovet å henge opp, å snekre meg et par småting og være mer tilstede med dattera mi, for å nevne noen.

Det høres ikke ut som å «si opp jobben» akkurat, eller å reise jorda rundt eller å starte opp noe eget, men i en travel hverdag er ikke følelsen helt ulik faktisk. Tro meg. Been there. Done that.

—-

Fortsatt god sommer! Hilsen Anders

PS: Hvis du liker tematikken, i 2013 skrev jeg et par innlegg om den «store bucket listen», de finner du her og her, og har du lyst til å trøkke til, sjekk ut denne.

 

 

Dessverre så trenger jeg å holde “hvem” konfidensielt, men jeg kan dele hva jeg lærte.

Jeg hadde i dag gleden av å sitte ned en time med manageren til en av verdens råeste toppidrettshjerner. Manageren er en utrolig bra fyr, som både er opptatt av å lære selv, og deler gjerne. Så her er første læring; om du ønsker å bli bedre, så må du ta kontakt, du må ikke holde igjen og tro at du forstyrrer. Folk ønsker å bidra, og det er denne manageren et godt eksempel på.

Det andre jeg lærte – eller rettere sagt fikk bekreftet – var at denne spilleren lever og ånder for å lære. Han spiller ikke for lønn, plassering eller seier, men for å kunne utvikle seg selv. Helt rått.

Den tredje læringen kom når vi kikket innover i det som ikke virker klokt, riktig eller bra med første øyekast, men som faktisk er der gullet finnes; nemlig i følelsen av kaos og håpløshet. Dette er en tilstand som vi alle, dersom vi følger med i eget liv, kan kjenne på både titt og ofte. Det viktigste da blir tankeobservasjon og registrere denne tilstanden uten å dømme, hverken seg selv eller andre.

Den fjerde læringen var mer en nyttig innsikt for meg. Som profesjonell coach som stiller de gode spørsmålene akkurat når det trengs; så var det moro å høre at denne utøveren ikke hører på råd.

Råd har nemlig den ulempen at den ikke aktiverer noen av områdene i hjernen knyttet til læring, utvikling, kreativ tenkning og langsiktighet. Så råd faller ofte på sin egen ubrukelighet, og er et misforstått og misbrukt lederverktøy.

Så gjør som jeg utfordrer spillerne mine til; ta til deg det som var nyttig av det jeg har skrevet og gjør det til ditt eget, reflekter og just do it!

Læringshilsen Anders

Du kjenner kanskje følelsen – eller kanskje har du allerede tenkt tanken – denne sommeren går fort. Det er allerede snart juli.

Og pluteslig er det høst!

Vi mennesker har en tendens til å vente på ting, vente på helgen og vente på sommeren.

Men nå er den altså her. Sommeren.

Og slik unngår du at det går over på et øyeblikk

Så hvordan blir tre uker sommerferie til tre måneder sommeropplevelse?

Jo – det handler selvsagt om B.V.

Men før jeg kommer til B.V – du vet hvordan vi nordmenn er verdensmestere på å kose oss?

Så koselig ditt, så koselig datt. Kose vårs! – ingen fredag uten kos med KiMS. Så kos med kos. Koselig er ordet som knapt lar seg oversette til engelsk. Tonight we´re gonna cose our selves big time! – Nops – erkenorskt.

Selv vil jeg veldig gjerne kose meg glugg i hjel i sommer, og enten om du vil makse sommeren, ha det mest mulig gøy eller kose deg som meg, det handler altså om B.V

B.V = Bevisst Valg

Hva er et bevisst valg?

Om du tar mange av dem vet du helt sikkert hva det er. Men om du lurer, her er en forklaring.

Når du tar et bevisst valg så har du en klar intensjon om hva du ønsker at skal bli sluttresultatet. Når du tar bevisste valg kan du ikke lenger skylde på været, på naboen, på kona eller unga eller på hytteinvitasjonen som aldri kom. Du tar ansvar når du tar et bevisst valg, du vet at i bunn og grunn så bestemmer du selv over din egen lykke/glede/kos/moro. Når du tar et bevisst valg tar du styringen.

Så hemmeligheten for tre måneders sommeropplevelse?

Jo, for meg er det følgende. Hver morgen stiller jeg meg spørsmålet; hvordan kan jeg ha Sommer i dag?

Jeg skal på jobb, men er det noe i lunchen jeg kan gjøre for å sommerkose meg? I kveld, kan jeg grille? Kanskje lage en ny type potetsalat? Kan jeg kjøpe meg en is? Kan jeg ringe noen å spørre dem hva de skal i sommer? Kan jeg sykle meg en tur? Kan jeg stikke ned på Sørenga for et kveldsbad? Eller ned på Aker Brygge å ta en is? Kan jeg spille kubb? Kan jeg bowle i hawaiishorts om det regner ute? Hvordan ser en sommerfrokost ut? Kan jeg lage en annerledes frokost i dag?

Svaret er jo selvsagt ja til alt sammen – jeg må bare velge å besvare spørsmålet med et «Ja, selvsagt!»

Så kan du velge tre måneder sommeropplevelse i stedet for tre uker sommerferie?

Ja, selvsagt!

Det første du kan gjøre er allerede nå å slutte å anta at september er en høstmåned – oddsen er stor for at du kan bade (og kose deg) til godt ut i september.

Har du lyst til å utfordre deg på bevisste valg? Start her:

• Hvor mange bevisste valg tar du vanligvis på en dag?
• Hvor mye overlater du til autopiloten hver dag? (om du ikke vet at 80-90% av valgene dine garantert er på autopilot kan du trygt anta at du tar særdeles få bevisste valg hver dag)
• Hva vil du bevisst velge i sommer?
• Hva venter du på?

God sommer!

Mvh Anders

Endringskapasitet, læring og mental gjennomføringsevne

 

En styrking av hjernens kapasitet forutsetter selvrefleksjon.

Rock & Page. 2009

Selvrefleksjon som en del av læring og oppbygging av mental styrke har vært et gjennomstudert emne over mange år. For 20 år siden så presenterte David Kolb et rammerverk for etablering av ny læring. Rammeverket er kjent for eksperimenterende læremestre verden over og ser slik ut:

1. Du gjør noe, en aktivitet, en handling – f.eks du forsøker noe, gjennomfører et møte eller en medarbeidersamtale.
2. Du reflekterer over hva du lærte av dette forsøket, hva du kan ta med deg, hva du gjorde som fungerte eller ikke fungerte.
3. Du korrigerer aktiviteten og gjennomfører nye tiltak. Dvs. du forsøker igjen, men denne gangen klokere av læring.

I 2002 oppdaterte James Zull denne teorien ved å vise biologien som ligger bak den. Han viste dermed hvordan denne tre-punkts læringssyklusen faktisk endrer og styrker hjernen din. Her er hvordan det virker:

PS: Cortex = pannelapp//del av hjernen.

1. Vi erfarer noe. Med andre ord – vi GJØR noe – og motoriske cortexen utfører handlingen.
2. Når vi reflekterer og husker opplevelsen av det vi gjorde vil den sansende cortexen få informasjon fra våre fem sanser. Jo mer vi aktiverer de fem sansene våre i denne prosessen jo mer vil vi forstå av opplevelsen av handlingen vår. Faktisk så tenker vi ikke på en opplevelse uten at hjernen vår på egenhånd gjenopplever hendelsen i hjernen. Dermed er refleksjonsstrategier (coaching, embodyment coaching, geography coaching) som kobler på de sansende aspektene (visuelt, auditivt, lukt, smak, berøring i tillegg til følelser) de meste effektive strategiene for mental styrke og forbedring som varer.
3. Når vi tenker tilbake på og reflekterer over hendelsen vil den «bakre integrerende cortexen» motta informasjon fra den sansende cortexen (se steg 2 – jo mer du gir cortexen å jobbe med jo bedre).
4. Når vi videre bruker disse refleksjonene til å kultivere en enda dypere forståelse av hvem vi er som person (adferd, tankemønstre, holdning etc.)(og derfor også hvordan vi skal bevege oss videre i praksis) så vil den «fremre integrerende cortexen» utvikle en handlingsplan – en vei videre. Jo dypere refleksjon, jo mer effektiv plan videre og jo sterkere hjerne.
5. Når vi nå går fremover og handler på nytt vil den motoriske cortexen nok en gang utføre en handling.
6. Og så videre – og så videre – forsterke den oppadgående spiralen av mental styrke, endringskapasitet og læring.

Uten refleksjon har vi bare uendelig med input. Hjernen trenger å få huske hva som skjedde med denne inputen (og at det skjedde noe med inputen) for at den fremre integrerende delen av hjernen kan utvikle den mest effektive planen videre, med andre ord – for å kunne lære, vokse og utvikles.

 

 

 

Kilde: BEabove Leadership © 2014

 

Husk – det letteste en person gjør er å gi velmente råd til en annen,

– å bistå en annen i å se svarene og mulighetene selv er noe helt annet. Det er en profesjon.

Husk – det er mange som vet hva «visualisering» og mental trening går ut på,

– å visualisere effektfullt – også når situasjonen kjennes umulig, og du tenker du ikke kan klare det – er en annen sak.

Følger du de fire rådene under når du skal velge din private coach eller mental trener øker du sjansene for resultatoppnåelse:

1) Kan coachen vise til resultater?

Resultater kan være beviste suksesser med enkeltpersoner og bedrifter. Ofte fremkommer resultatene i kvalitative referanser. Sørg for å spørre etter skriftlige referanser og aller helst kontaktinfo til tidligere kunder/samarbeid.

I tillegg til dokumenterte resultater kan det være en fordel å be om å få vite antall registrerte timer coachen har logget de siste tre årene, og vær nysgjerrig på lengre opphold mellom coachingoppdragene (erfaring blir raskt utdatert).

2) Har coachen relevant høyskoleutdanning og anerkjent coachspesifikk utdannelse?

Dette er alfa omega i valg av coach og mental trener. Alle kan mene noe om mennesker, og kanskje til og med ha et gammelt grunnfag psykologi i bagasjen. Dette gjør ikke nødvendigvis personen til en kvalifisert coach. Sørg for å undersøke om coachen har relevant og oppdatert utdannelse. Be om dokumentasjon på antall timer/kundeantall/gjennomført utdanning.

3) Er coachen en engasjert og aktiv bidragsyter?

Har coachen vist engasjement for faget? Har coachen bidratt i form av bøker, debatter, artikler eller blogger? Dette er ofte gode tegn på seriøsitet, og kan hjelpe deg når du velger coach. Vil du ha en coach som snakker om det eller faktisk lever det?

4) Bransjetilknytning  – se etter denne logoen

Er coachen og mental treneren medlem og/eller sertifisert fra en internasjonal bransjeorganisasjon som International Coach Federation? Det er et godt tegn om coachen er det da dette vitner om profesjonalitet og et investerings- og videreutdanningsønske fra coachen.

 

Er du ute etter en dyktig profesjonell coach? Sjekk ut www.profcoach.org for sertifiserte intenasjonale og skandinaviske coacher.

Mvh Anders Hov

Som du kanskje ikke vet (?), så er hjernen vår plastisk, det vil si at den er i stand til å endre seg i den retning vi ønsker. Hver gang vi tenker en tanke og utfører en handling danner det seg en nevronbane i hjernen, akkurat som når du drar en pinne over sanden på en stranden, og jo oftere vi tenker tanken eller gjør det vi gjør blir dette sporet i hjernen dypere og dypere.

Vi vet alle at vaner må endres for å skape nye resultater, og jeg kommer ikke til å kaste bort tiden din på å fortelle deg at vaner er vonde å vende. Jeg vil heller belyse noen sentrale hjelpemidler og fokusområder som kan hjelpe deg å nå målene du har satt deg.

Så kort fortalt, hjernen må endres for at vanene kan endres og målene nås. Hjernen er plastisk, slik at det er fullt mulig å få det til. Og når jeg skriver at hjernen er plastisk, så mener jeg at linjene i sanden kan tegnes på nytt og på nytt og gjøres dypere og dypere.

Finn frem penn og papir, her er 5 nøkler for best mulig resultat:

1. Trening

Fysisk trening og bevegelse forbedrer blodgjennomstrømningen og øker oksygennivået, som igjen skaper nye nevroner i hjernen. (Hjernen vår utgjør bare 2% av vår kroppsmasse, men forbruker 20% av oksygenet og ernæringen.).

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med deg selv ift. dette punktet?

2. Søvn

Et sunt menneske trenger 7 – 9 timer søvn i døgnet. Mens vi sover har hjernen anledning til å endre seg, slik at den integrerer læring. Den finkjemmer også igjennom informasjonen som har samlet seg gjennom en dag og bestemmer hva som skal forbli og hva som skal forkastes. Denne prosessen renser opp hjernen og klargjør læringscellene for fremtiden.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med deg selv ift. dette punktet?

3. Originalitet

Nye opplevelser stimulerer nevrondannelsen i hjernen. For om vi ikke vet hvordan vi skal gjøre noe, så vil heller ikke de kognitive mønstrene i sanden finnes i hjernen vår. Ergo, nye mønstre må dannes. For å få utbytte av ”Originalitet” som en fordel og et hjelpemiddel skal du sørge for å prøve ut og lære nye ting på jevnlig basis, og for å hente ut maksimal effekt skal du utfordre deg selv stadig mer intenst. Altså, mer ut av komfortsonen, oftere!

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med deg selv ift. dette punktet?

4. Kosthold

Hjernen trenger Omega-3 og vitaminer fra mat for å skape nye nervebaner. Det er også kritisk viktig å holde seg borte fra mat og substanser som forhindrer nevronvekst. I følge nyere forskning så er Aspartam og andre kunstige søtningsmidler, høyt fruktoseinnhold, alkohol bidragsytere til ikke-optimale hjernetilstand. Lovende forskning finner at kokosolje, bær, B-vitaminer (og mye mer) hjelper å bygge nye nevronbaner i hjernen.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med deg selv ift. dette punktet?

5. Oppmerksomhetstrening

Å være fokusert og oppmerksomt tilstede øker antall nevrotransmittere som er ansvarlig for å skape nye nevronkoblinger. Mange studier linker graden av meditasjon og mindfullness til tykkelsen på hjernen vår, som igjen har noe å si for vår evne til bevissthet.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med deg selv ift. dette punktet?

De 4 arenaer for forbedring

Disse fire ”forbedringsarenaene” er ekstremt hjelpfulle i å skape nye nevronbaner. Jo mer vi har av dem i kombinasjon med de 5 overnevnte nøklene jo lettere er det å lære, huske og forbedre seg selv.

1. Relasjoner

Vi lærer og endrer oss best i trygge og støttende relasjoner. Å føle seg sosialt sammensveiset reduserer stress. Det å føle seg ”dømt” eller ”mindre enn” skaper ”kjemp eller flykt”-svar i hjernen, som forhindrer læring og utvikling.

Når vi føler oss hørt og forstått så øker antall nevronfibre i hjernen vår – fibre som er kritiske for å samle områdene for økt læring.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med dine relasjoner?

2. Å feile med glans

En kritisk del av enhver læringsprosess er evnen til å forsøke, feile, rekalibrere og forsøke på nytt. Dette er bokstavelig talt hvordan nye nevronbaner forsterkes eller svekkes (husker du streken i sanden?). Hvis vi samtidig gjør feil i utkanten eller utenfor av komfortsonen vår hevder Daniel Coyle, forfatter av ”The talent Code” at vi lærer ti ganger så fort enn ved vanlig prøving og feiling. Så det vil si at det å gjøre feil gjør at vi får sterkere ferdigheter.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med hvordan du feiler?

3. Humor og lek

Humor både avslapper og bygger bånd i mellom mennesker, og er en deilig alliert i å overkomme hjernens sterke dragning mot stillstand (sabotører liker ikke endring). Latter har vist seg å slippe løs Oxytocin, som er blant kroppens mange naturlige ”lykkestoffer” som for oss til å føle oss mer sammensveiset og tillitsfulle. God humor har også en link til det uventede, som får oss til å tenke på nye måter (Originalitet), og når vi leker setter vi hjernen vår i en lærings-modus. Alle barn, både dyr og mennesker, lærer gjennom lek, som åpner for å feile med glans.

På en skala fra 1 – 7, hvor fornøyd er du med humor og lek i livet ditt?

4. En opplevelse – flere sanser

Streken i sanden, den nye vanen, blir sterkere når du knytter flere av sansene dine til vanen/opplevelsen du søker. For eksempel, når du minnes en ferie på stranden, kan det hende du husker lyder, lukter, utsikt/syn og kanskje til og med følelsen av føttene i sanden. Når vi med fullt overlegg jobber for å skape positive nye nervebaner (vaner og streker i sanden) vil du forsterke prosessen ved å bringe inn så mange sanseopplevelser som mulig.

På en skala fra 1 – 7, i hvilken grad forsøker du på dette?

 

Avslutningsvis
Summer opp de forskjellige scorene du har gitt deg selv, minimum 9 og maksimalt 63.

Hilsen Anders

 

NB: Den overnevnte forskning og løst oversatt artikkel baserer seg på arbeidet gjort av Ann Betz og Dr. Daniel Stieger.