Hvem er du? Et knakende godt spørsmål.
Du er hva du oppfatter at du er.
Verden er det du oppfatter den er.
Tenk deg om, du har kjøpt deg en ny rød VW Golf, og plutselig ser du røde VW Golf overalt.
Tenk deg om igjen, du er sliten og alle andre blir sakte, men sikkert irriterende (idioter).
Enda engang, du mestrer en vanskelig situasjon, og plutselig har du mot og selvtillit til å mestre enda vanskeligere ting.
En gang til, en person overrasker deg positivt, og plutselig er personen ikke så dum allikevel.
Det beste svaret jeg har på «hvem jeg er» er at jeg er oppmerksomheten min.
Oppmerksomhet = Oppfatning = Et slags filter foran øyne/fokus/tanker = Hvordan jeg dømmer og vurderer situasjoner, meg selv og andre.
Som du kanskje leste her så er hjernen vår fullstendig kapabel til å skape nye vaner raskt. Nøkkelen er å legge til rette for at mest mulig av tankeaktiviteten din flytter seg fra Amygdala (hjernens alarmsystem og konflikt- og frustrasjonssjef) til hjernens fremre pannelapp (Pre Frontal Cortex).
Det finnes mange veier til rom, her er mine vaner som er innarbeidet de siste årene:
- Jeg har ingen resultatmål, kun sterke og dypt fundamenterte intensjoner som gjør at jeg velger de riktige aktivitetene som bringer meg fremover.
- Jeg drikker ikke sukkerholdig drikke utenom et godt glass appelsinjuice i helgen.
- Jeg spiser ikke syntetisk godteri eller lakris.
- Jeg bruker en liten pott av «feriepengene» til enten mental trener, kurs, PT el.l.
- Jeg har en egen «formel» slik at jeg innen 1 sekund har vurdert om sjokoladen jeg har lyst på tjener meg eller ødelegger humøret mitt.
- Jeg hører alltid på de små blinkene av magefølelser, som f.eks «slutt og spis nå», «logg av macen», «gå for det»
- Jeg gir tilbake gjennom frivillig aktivitet (mentoring av unge ledere i Forandringshuset på Grønland)
- Jeg kjenner mine personlige verdier inn og ut og tar alltid-ish avgjørelser basert på dem.
- Jeg spiser ikke hvitt sukker kombinert med hvetemel (jeg skylder min kone en stor takk!).
- Jeg trener balansert (styrke, kondisjon, yoga/pilates/strekking) minimum to ganger pr. uke
- Jeg mediterer minimum ett minutt pr. dag.
- Jeg oppsøker kontinuerlig-ish refleksjon og innsikt.
- Jeg «binger» aldri TV-serier. Jeg har ikke lyst til å fortelle dattera at det var det jeg brukte mesteparten av uken til.
- Når jeg henter i barnehagen har jeg i 8 av 10 ganger alltid satt av god tid til å leke litt.
- Jeg sier til meg hver dag-ishselv at jeg er god nok. At jeg er både alt og ingenting.
- Vi har ikke TV lett tilgjengelig (vi har ikke TV, men med barn i hus så kommer den nok snart).
- Jeg har et månedlig møte med meg selv på et sted som gir meg ro og fred. Planlegger bl.a økonomi og trening.
- Jeg har ikke mobilen på soverommet og bruker den aldri-ish før frokost.
- Jeg stoler konsekvent på andre, f.eks min kone og brenner derfor mindre energi på å være den irriterende personen som skal mene noe og «bry meg» om alt.
- Vi har mobilforbud-ish i stue og søker å minimere skjermtid generelt.
- Når jeg merker at smart-telefonen trekker for mye på oppmerksomheten så lader jeg opp min gamle Nokia 3210 (har tvilling-simkort) og setter iPhonen i flymodus noen dager.
- Jeg ser andre fra et perspektiv av kjærlighet og respekt. Ingen må gjøre seg fortjent til min respekt.
- Har redusert inntak av prosessert kjøtt med 80% (jeg skylder min kone en stor takk!).
- Jeg antar at jeg alltid gjør det godt nok, er oppmerksom og lærer av feil, fremfor å anta det motsatte.
- Spiser kun økologisk kjøtt (basert på etisk hold av dyr, ikke nødvendigvis sunnhet)
- Jeg praktiserer bevisst takknemlighet.
- Eksperimenterer med plantebasert kosthold og biodynamisk vin (jeg skylder min kone en stor takk!).
(ish = at jeg noen gang gjør det jeg egentlig ikke vil. Og hvem bryr seg. Jeg er ikke perfekt. Jeg er bare god nok. Og, for ordens skyld, jeg elsker Kims potetchips, pizza og annet digg.)
Synes du dette hørtes slitsomt ut? Husk at endringer skjer over år, ikke måneder. Og spør du meg er det som er virkelig slitsomt; å være på autopilot, frustrert, negativ og den slags, som ofte kommer av det å ikke ha en sunn, god hjerne.
Det finnes i hovedsak bare en stor gevinst ved disse vanene, og det er en hjerne som ikke forteller meg (gjennom mentalt selvsnakk) at noen andre er ansvarlige for min lykke, at noen andre har skyld i min ulykke, en hjerne som ikke blir lett frustrert, en hjerne som alltid søker å lytte før jeg trenger å bli lyttet til. En hjerne som forteller meg når jeg er i ferd med å agere ut i fra stress og frustrasjon, og som derfor får meg til å telle til ti og se meg selv og situasjonen utenfra. En hjerne som ikke er redd for «nei» eller avvisning, som søker å forstå før jeg søker å bli forstått. En hjerne som ikke kan feile, men bare lære og forbedre.
En hjerne som lærer. En hjerne som er i stand til å tro på alle menneskene jeg møter i mine TeamLabs. Som gjør at deres hjerne også lærer og utvikler seg raskere.
En rakett på vei til Mars bruker mesteparten av drivstoffet sitt på å løfte seg fra bakken. Sånn er det med vår egen reise også. Det gjelder å ha en visjon for seg selv som er så sterk at den trekker deg fremover gjennom alle vaneendringene som trengs for å leve det livet vi ønsker oss.
Lurer du på hva min visjon er – som er så sterk at jeg unngår deilige pølser, fristende brus, enkle løsninger, debattprogrammer på TV, frustrasjon og frykt. Send meg en melding da, om du virkelig lurer 🙂
#EttLiv
Mvh Anders
48231331
