Forfatter: Anders Hov

Publisert

Vaner for en sunn sommerhjerne 2019 – eksempler

Hvem er du? Et knakende godt spørsmål.

Du er hva du oppfatter at du er.

Verden er det du oppfatter den er.

Tenk deg om, du har kjøpt deg en ny rød VW Golf, og plutselig ser du røde VW Golf overalt.

Tenk deg om igjen, du er sliten og alle andre blir sakte, men sikkert irriterende (idioter).

Enda engang, du mestrer en vanskelig situasjon, og plutselig har du mot og selvtillit til å mestre enda vanskeligere ting.

En gang til, en person overrasker deg positivt, og plutselig er personen ikke så dum allikevel.

Det beste svaret jeg har på «hvem jeg er» er at jeg er oppmerksomheten min.

Oppmerksomhet = Oppfatning = Et slags filter foran øyne/fokus/tanker = Hvordan jeg dømmer og vurderer situasjoner, meg selv og andre.

Som du kanskje leste her så er hjernen vår fullstendig kapabel til å skape nye vaner raskt. Nøkkelen er å legge til rette for at mest mulig av tankeaktiviteten din flytter seg fra Amygdala (hjernens alarmsystem og konflikt- og frustrasjonssjef) til hjernens fremre pannelapp (Pre Frontal Cortex).

Det finnes mange veier til rom, her er mine vaner som er innarbeidet de siste årene:

  • Jeg har ingen resultatmål, kun sterke og dypt fundamenterte intensjoner som gjør at jeg velger de riktige aktivitetene som bringer meg fremover.
  • Jeg drikker ikke sukkerholdig drikke utenom et godt glass appelsinjuice i helgen.
  • Jeg spiser ikke syntetisk godteri eller lakris.
  • Jeg bruker en liten pott av «feriepengene» til enten mental trener, kurs, PT el.l.
  • Jeg har en egen «formel» slik at jeg innen 1 sekund har vurdert om sjokoladen jeg har lyst på tjener meg eller ødelegger humøret mitt.
  • Jeg hører alltid på de små blinkene av magefølelser, som f.eks «slutt og spis nå», «logg av macen», «gå for det»
  • Jeg gir tilbake gjennom frivillig aktivitet (mentoring av unge ledere i Forandringshuset på Grønland)
  • Jeg kjenner mine personlige verdier inn og ut og tar alltid-ish avgjørelser basert på dem.
  • Jeg spiser ikke hvitt sukker kombinert med hvetemel (jeg skylder min kone en stor takk!).
  • Jeg trener balansert (styrke, kondisjon, yoga/pilates/strekking) minimum to ganger pr. uke
  • Jeg mediterer minimum ett minutt pr. dag.
  • Jeg oppsøker kontinuerlig-ish refleksjon og innsikt.
  • Jeg «binger» aldri TV-serier. Jeg har ikke lyst til å fortelle dattera at det var det jeg brukte mesteparten av uken til.
  • Når jeg henter i barnehagen har jeg i 8 av 10 ganger alltid satt av god tid til å leke litt.
  • Jeg sier til meg hver dag-ishselv at jeg er god nok. At jeg er både alt og ingenting.
  • Vi har ikke TV lett tilgjengelig (vi har ikke TV, men med barn i hus så kommer den nok snart).
  • Jeg har et månedlig møte med meg selv på et sted som gir meg ro og fred. Planlegger bl.a økonomi og trening.
  • Jeg har ikke mobilen på soverommet og bruker den aldri-ish før frokost.
  • Jeg stoler konsekvent på andre, f.eks min kone og brenner derfor mindre energi på å være den irriterende personen som skal mene noe og «bry meg» om alt.
  • Vi har mobilforbud-ish i stue og søker å minimere skjermtid generelt.
  • Når jeg merker at smart-telefonen trekker for mye på oppmerksomheten så lader jeg opp min gamle Nokia 3210 (har tvilling-simkort) og setter iPhonen i flymodus noen dager.
  • Jeg ser andre fra et perspektiv av kjærlighet og respekt. Ingen må gjøre seg fortjent til min respekt.
  • Har redusert inntak av prosessert kjøtt med 80% (jeg skylder min kone en stor takk!).
  • Jeg antar at jeg alltid gjør det godt nok, er oppmerksom og lærer av feil, fremfor å anta det motsatte.
  • Spiser kun økologisk kjøtt (basert på etisk hold av dyr, ikke nødvendigvis sunnhet)
  • Jeg praktiserer bevisst takknemlighet.
  • Eksperimenterer med plantebasert kosthold og biodynamisk vin (jeg skylder min kone en stor takk!).

(ish = at jeg noen gang gjør det jeg egentlig ikke vil. Og hvem bryr seg. Jeg er ikke perfekt. Jeg er bare god nok. Og, for ordens skyld, jeg elsker Kims potetchips, pizza og annet digg.)

Synes du dette hørtes slitsomt ut? Husk at endringer skjer over år, ikke måneder. Og spør du meg er det som er virkelig slitsomt;  å være på autopilot, frustrert, negativ og den slags, som ofte kommer av det å ikke ha en sunn, god hjerne.

Det finnes i hovedsak bare en stor gevinst ved disse vanene, og det er en hjerne som ikke forteller meg (gjennom mentalt selvsnakk) at noen andre er ansvarlige for min lykke, at noen andre har skyld i min ulykke, en hjerne som ikke blir lett frustrert, en hjerne som alltid søker å lytte før jeg trenger å bli lyttet til. En hjerne som forteller meg når jeg er i ferd med å agere ut i fra stress og frustrasjon, og som derfor får meg til å telle til ti og se meg selv og situasjonen utenfra. En hjerne som ikke er redd for «nei» eller avvisning, som søker å forstå før jeg søker å bli forstått. En hjerne som ikke kan feile, men bare lære og forbedre.

En hjerne som lærer. En hjerne som er i stand til å tro på alle menneskene jeg møter i mine TeamLabs. Som gjør at deres hjerne også lærer og utvikler seg raskere.

En rakett på vei til Mars bruker mesteparten av drivstoffet sitt på å løfte seg fra bakken. Sånn er det med vår egen reise også. Det gjelder å ha en visjon for seg selv som er så sterk at den trekker deg fremover gjennom alle vaneendringene som trengs for å leve det livet vi ønsker oss.

Lurer du på hva min visjon er – som er så sterk at jeg unngår deilige pølser, fristende brus, enkle løsninger, debattprogrammer på TV, frustrasjon og frykt. Send meg en melding da, om du virkelig lurer 🙂

#EttLiv

Mvh Anders

48231331

Publisert

Forveksler du også moro og meningsfullt? Slik lagde jeg verdens minste bucket list

Jeg går med en mistanke. En mistanke om at ”man” stort sett ønsker å ha det moro.

Selv tar jeg meg ofte i å ønske meg mer moro i hverdagen. Kanskje ikke så rart når bleieskift, å vaske eggerøre fra veggen og sortere leker tar opp halve kvelden.

Det har seg slik at mitt ønske om ”moro” er blitt en slags mental blindvei for meg. Jeg har satt meg litt fast i den oppfattelsen at det er moro jeg søker. Etter en god del refleksjon har jeg funnet ut at det er ikke moro jeg ønsker. Misforstå meg rett, det er artig med shuffleboard, pils, wordfeud og et åndssvakt iPhone-spill, men noe mangler, en eller annen ingrediens, noe som jeg tenker kanskje er noe helt annet enn det autopiloten min tror.

Tankefellen mange går i

Så i dette lille store mentalt-praktiske hverdagseksperimentet; hva om jeg bytter ut moro med meningsfullt?

Det har seg sånn at jeg har verdens kuleste jobb, proppfull av selvvalgte oppgaver og nær ubegrenset frihet. Jeg har verdens nydeligste kone og herlige datter. Samtidig så kan sikkert noen og enhver kjenne seg igjen i at det blir mange hverdager, og foruten at det i og for seg er helt normalt, så er det jo noe med at hverdager ikke trenger å være utelukkende kjipe.

Det er her jeg tar meg i den første tankefellen, nemlig at motsetningen til ”kjip” er moro. Sånne forenklede tanker og slutninger er nemlig helt normalt. I en travel hverdag styres vi ofte av tanker som oppstår i mindre gunstige deler av hjernen, de delene av hjernen som ikke har tid til annet enn enkle løsninger og som preges av mye svart-hvitt, enten/eller-tenkning.

Så i dette lille store mentalt-praktiske hverdagseksperimentet; hva om jeg utfordrer mine egne antakelser, hva skjer da?

Prioritering is a bitch 

Alle som har lest en halv populærvitenskapelig lederbok er nok kjent med prioriteringskvadranten til Covey. I korte trekk så forteller hans undersøkelser at oss normale mennesker gjennom en uke prioriterer 50% av vår tid på oppgaver og tidsfordriv som har følelsen av å haste, og som samtidig ikke er særlig viktig for oss. Og der vi regelrett driter oss ut er å at vi ikke prioriterer det som ikke haster, og som virkelig er viktig for oss. Og så har vi mellomtingene selvsagt, Netflix, som ikke haster, men som på langt nær er særlig viktig i det lange løp 😉

Verdens minste bucket list

Derfor er min ”oppskrift for lykke” å bytte ut moro med meningsfullt, tenke mindre heller enn større, og tenke kortere heller enn lengre. Du kan være enig eller ikke, men dette er min oppfatning av hva som virkelig er langsiktig.

Så jeg bestemte meg for å lage en bucket list, men med små ting som er enkle å gjennomføre, men som samtidig sitter uforståelig langt inne.

Hvorfor? Fordi moro har sjeldent har den viktigste ingrediensen av de alle – motstand. Det er sjeldent en mestringsfølelse i det som er moro (foruten skikkelig givende hobbyer selvsagt). Og motstand, å måtte ofre noe (en lat kveld i sofaen med Netflix) gjør at de små oppnåelsene faktisk smaker like godt eller bedre enn det mest morsomme dagene jeg har hatt.

Så i stedet for 10 store ting jeg vil gjøre før jeg dør, så har jeg valgt meg 10 små ting jeg vet er viktig for meg å gjøre i løpet av noen måneder.

Du lurer kanskje på hva som står på denne lille bucket listen min? Jo noe så rått som å bestille en ekstraforsikring til bilen, å henge opp det bildet jeg har lovet å henge opp, å snekre meg et par småting og være mer tilstede med dattera mi, for å nevne noen.

Det høres ikke ut som å «si opp jobben» akkurat, eller å reise jorda rundt eller å starte opp noe eget, men i en travel hverdag er ikke følelsen helt ulik faktisk. Tro meg. Been there. Done that.

—-

Fortsatt god sommer! Hilsen Anders

PS: Hvis du liker tematikken, i 2013 skrev jeg et par innlegg om den «store bucket listen», de finner du her og her, og har du lyst til å trøkke til, sjekk ut denne.

 

 

Publisert

Dette er budskapet du ikke ønsker å overbringe selv!

Dette er budskapet som er vanskeligst for meg å formidle til mine samarbeidspartnere – men også det viktigste, så jeg gjør det med glede!

Det er utfordrende å formidle fordi det også må leveres på en ydmyk og respektfull måte, og konteksten det leveres i har alt å si. Heldigvis er dette noe av kjernen i utviklingsprosessene vi har sammen.

Dette er ikke minst et budskap som er utfordrende å motta, fordi det rokker med ens hverdag og identitet. Samtidig er dette uten tvil den mest vellykkede og givende delen av resultatlaboratoriet jeg utvikler med mine samarbeidspartnere.

Det som trengs å stå klarere for svært mange ledere og medarbeidere er at endringshastigheten og det stadig økende behovet for endringskompetanse av høy kvalitet er at «erfaringen din er ikke verdt så mye som du tror».

Kompetansen din alene gjør deg ikke unik lenger, ja du er unik, men samtidig så er du utdatert om du ikke også er bevisst på hvordan du skal foredle denne erfaringen/kompetansen til ny og sterkere forbedring og handling.

Gjelder det alle? Undertegnede inkludert?

Ja absolutt! Jeg skriver ikke dette ut i fra min høye hest, men på grunn av nødvendigheten i budskapet. Selv er jeg helt avhengig av å fornye meg hver dag, hver uke og hver samling! Og dette er jeg takknemlig for, i mine forbedringsprogrammer er det en stor grad av samskaping – ikke bare fordi forbedringene skal leve lenge etter jeg har forlatt bygningen, men fordi vi trenger å spille hverandre gode.

Så hva er konteksten som trengs?

Å gjøre seg slike erkjennelser kan være en beintøff oppgave for enhver. Men å gjøre dem i et laboratorium av utvikling som kjennes trygt, der dialogkompetansen har løftet seg flere hakk og der mental trening og en forbedringsholdning er innarbeidet – det er en utrolig opplevelse!

Ønsker du å lære mer om meningsfull forbedring? Klikk her

God søndag!

Mvh Anders

Grunder av TIP, 45grader.no og TeamLab

Publisert

Les dette før du korsfester noen i dag – hva Listhaug-saken og de amerikanske skoleskytingene har til felles, og hvordan det kan ende fryktelig galt også i Norge

Påsken er en ypperlig tid for refleksjon og ettertanke. Høytidsdagene gir deg – om du skulle velge det – muligheten til å sette både aktuelle hendelser og egne oppfatninger i et større perspektiv. Og påsken mangler ikke på lærerike perspektiver for refleksjon, og kanskje finnes det ingen bedre dag en Skjærtorsdag for å reflektere over de potensielle konsekvensene av Listhaug-saken.

Vi lever i en brytningstid

Valget av Donald Trump er den beste metaforen jeg finner når jeg leter etter eksempler som viser at vi lever i en brytningstid. Han vant frem ved å spille på frykt, frustrasjon og raske løsninger. Som en student av kompleksitet vet jeg at jo mer kompleks situasjonen, jo mer kontraintuitiv og ”sakte” vil løsningen være. Og her er vi ved kjernen av utfordringen ved både Listhaug-saken og den politiske stillstanden rundt våpenlovgivningen i USA; jo mer det spilles på frykt, jo større blir behovet for kontrollmekanismer, jo raskere er veien mot autorative tanke- og adferdsmønstre.

Det er langt lettere å splitte en nasjon enn å samle den. Og for autorative ledere så er det splitt og hersk som gjelder. Å samle en nasjon og et folk krever derimot tålmodighet, nyanserte refleksjoner, dialog og lytting på et dypere nivå.

Sykdommen i USA og symptomene i Norge

Det pågår massive demonstrasjoner i USA. Ungdommer og primært demokrater fyller gatene med skilter og plakater som krever forbud mot militærriflene som ofte blir brukt i skoleskytingene. Utfordringen for den politiske situasjonen er at disse riflene kun står for 5% av alle våpendrap i USA (Time Magazine, April 2.), og når de republikanske representantene må forholde seg til demonstrasjonene går de til motangrep med slike fakta. Høyst reelle fakta, men argumentasjonen blir feilplassert og skaper en farlig eskalering av debatten.

Hjernen vår spiller oss et puss

Hjernen vår er et fantastisk organ. Vi tenker titusenvis av tanker hver eneste dag, og det viser seg at de fleste tankene (95% – 98%) er de samme som i går. Dette er i praksis autopiloten vår og den har en massiv påvirkning på hvordan vi oppfatter omverdenen, hva vi sier, hvordan vi fokuserer, prioriterer og hva vi oppnår. Tankene våre er også av forskjellig kvalitet, og har sitt utspring fra forskjellige deler av hjernen:

Noen tanker begrenser oss, disse tankene er lynkjappe og skaper frustrasjon i oss selv og andre. Disse tankene gjør at vi lettere misforstår eller antar noe for raskt. Disse tankene preger vårt selvsnakk og vår kommunikasjon. Disse tankene genereres i hjernens alarmsystem: amygdala.

Andre tanker kjennes bedre. Disse tankene er preget av å være klokere og mer helhetlige. Vi har oftere tilgang til disse når vi er tålmodige, reflekterende og puster godt. Disse tankene gjør at vi ser nyansene bedre, og selvsnakket er mer mulighetsorientert. Kvaliteten på disse tankene er høyere fordi de kommer fra den fremre pannelappen, vår ”tenkende hjerne”.

 

Det du skaper er et resultat av kvaliteten på oppmerksomheten din.

                                     Otto Scharmer, Presencing Institute

 

Å lytte dypt og lytte bakenfor

I samfunn og nærmiljøer preget av frykt og kontroll er amygdala svært lett antennelig. Den er viden kjent for å mistolke og reagere lynraskt på det første som møter øyet eller øret. Så når ungdommene går med plakater som foreslår mindre effektive tiltak så gjør republikanerne en stor feil ved å argumentere mot disse. Fordi jo større kompleksitet i saken, jo viktigere er det å lytte dypere og bakenfor, en kvalitet som amygdala i hjernen vår ikke innehar i det hele tatt.

Nøkkelen til suksess – å tenke og skape sammen

Å løse en kompleks oppgave sammen er lettere sagt enn gjort. Dette er fordi vi utfordres av et underlig fenomen, nemlig at kvalitetene engasjement og kunnskap ofte opptrer som direkte motstandere av genuin nysgjerrighet og vår evne til å praktisere dyp lytting. Dette er hvorfor relasjonskvalitet, tankekvalitet og opplevelsen av sammenhet spiller en
avgjørende rolle for bærekraftig og langsiktig suksess.

Så nøkkelen til suksess er å lytte til og anerkjenne det bakenforliggende, nemlig følelsene som ligger bak. Alle som mener alvor med å være endringsagenter, enten det er protestgjengere, Listhaug eller politiske motstandere, vil ved nærmere ettersyn legge merke til at det er kjærlighet, frustrasjon, håp og redsel som demonstrerer, ikke motstandere eller noen som må beseires. Og det er her dialogen må starte, ikke med logisk-rasjonelle argumenter, noe som er den feilslutningen og blindsonen i arbeidet med å møte komplekse problemstillinger – at vi anvender gårsdagens logikk som verktøy i møte med fremtidens utfordringer.

Her ser du de fire samtalenivåene som er sentrale i TIP og Teori U:

Så, kjære Listhaug, politiske motstandere, Trump og demonstranter

Her er mitt råd: unngå å lytte til dine overbevisninger og erfaringer, spesielt de du holder hardest, fordi det er disse som hindrer effektfull fremdrift i våre viktigste saker. Jeg anbefaler deg – i TIP-ånden – å spisse lyttingen din til det som forsøker å oppstå, det de underliggende følelsene våre ønsker at skal skje, og tror du på menneskeheten så vet du at mennesker i bunn og grunn er gode, og kan forvalte ansvaret vårt uten frykt- og kontrollmekanismer.
Så før du korsfester noen i dag, for noe de tilsynelatende sa eller gjorde, få kontakt med empatien og omsorgen i deg og lytt bakenfor. Søk å forstå før du trenger å bli forstått som så mange har oppfordret til før meg.

 

Vil du ”TIPPE” i praksis i påsken?

Her er noen mentale treningsgrep du kan leke med:

  • Legg merke til om det er amygdala eller den fremre pannelappen som styrer samtalene dine. Fra hvor lytter du? Er oppmerksomheten din av høy kvalitet?
  • Utforsk egne hardt holdte sannheter, hva får deg til å tro så hardt, hva kan skje dersom du lytter til overbevisninger som er motsatt av dine egne?
  • Still gode spørsmål til de rundt deg og lytt og legg merke til om de faktisk svarer på spørsmålet ditt – legg også merke til om du lytter for å forstå mer eller om du kun har en pause i påvente av å snakke
  • Når du kjenner litt frustrasjon eller sinne, få kontakt med empati og omsorg og skru opp volumet på din genuine undring.

Læringsressurser:

Påskehilsen fra Anders

Grunder og initativtaker til TIP (Les mer her..)

Publisert

Hva jeg lærte om en av verdens råeste toppidrettshjerner

Dessverre så trenger jeg å holde “hvem” konfidensielt, men jeg kan dele hva jeg lærte.

Jeg hadde i dag gleden av å sitte ned en time med manageren til en av verdens råeste toppidrettshjerner. Manageren er en utrolig bra fyr, som både er opptatt av å lære selv, og deler gjerne. Så her er første læring; om du ønsker å bli bedre, så må du ta kontakt, du må ikke holde igjen og tro at du forstyrrer. Folk ønsker å bidra, og det er denne manageren et godt eksempel på.

Det andre jeg lærte – eller rettere sagt fikk bekreftet – var at denne spilleren lever og ånder for å lære. Han spiller ikke for lønn, plassering eller seier, men for å kunne utvikle seg selv. Helt rått.

Den tredje læringen kom når vi kikket innover i det som ikke virker klokt, riktig eller bra med første øyekast, men som faktisk er der gullet finnes; nemlig i følelsen av kaos og håpløshet. Dette er en tilstand som vi alle, dersom vi følger med i eget liv, kan kjenne på både titt og ofte. Det viktigste da blir tankeobservasjon og registrere denne tilstanden uten å dømme, hverken seg selv eller andre.

Den fjerde læringen var mer en nyttig innsikt for meg. Som profesjonell coach som stiller de gode spørsmålene akkurat når det trengs; så var det moro å høre at denne utøveren ikke hører på råd.

Råd har nemlig den ulempen at den ikke aktiverer noen av områdene i hjernen knyttet til læring, utvikling, kreativ tenkning og langsiktighet. Så råd faller ofte på sin egen ubrukelighet, og er et misforstått og misbrukt lederverktøy.

Så gjør som jeg utfordrer spillerne mine til; ta til deg det som var nyttig av det jeg har skrevet og gjør det til ditt eget, reflekter og just do it!

Læringshilsen Anders

Publisert

Den fjerde hemmeligheten (som ingen vinnerskalle forteller deg om)

Du er bare 10 centimeter fra å lykkes som golfer – og de ti centimetrene er avstanden mellom ørene dine.

Skal du lykkes på toppnivå så trenger du å ha vinnerskallen din på plass mellom ørene.

Heldigvis er vinnerskallen trenbar.

En vinnerskalle vet at det handler om indre ro, men han vet også hvordan han skal finne denne roen når det blåser storm i tankene og ubehaget i magen stiger sakte.

En vinnerskalle kjenner alle sine tanker og følelser, og vet hvordan hun skal håndtere frykten som kommer snikende som en tiger.

En vinnerskalle tør å drømme stort, og har en intens vinnervilje. Drømmen til vinnerskallen skaper ikke panikk, men en drakraft som motiverer selv på dager hvor det meste virker håpløst og vanskelig. Vinnerskallen vet også at viljestyrke ikke varer og biologisk sett er som et batteri som tømmes over tid. Vinnerskallen vet det er noe annet som gjør det mulig å bare bli bedre og bedre.

Jason Day, of Australia, hits out of a bunker on the 12th hole during the fourth round of the PGA Championship golf tournament Sunday, Aug. 16, 2015, at Whistling Straits in Haven, Wis. (AP Photo/Jae Hong)

Den fjerde hemmeligheten

Det er en hemmelighet som vinnerskallene sjeldent deler.

En hemmelighet du sjeldent ser i avisoverskriftene.

Og den hemmeligheten kan med et ord kalles sårbarhet.

Sårbarhet er evnen vinnerskallen har til å vite at han ikke alltid er best, ikke alltid kan vinne. Og hva er egentlig hemmeligheten? Jo, for de fleste av oss gjør det litt vondt når vi ikke er best. Det gjør litt vondt når vi ikke vinner. Slår vi et dårlig slag så blir vi sinna på oss selv, vi kan bli sinna på andre, på golfkølla til og med. Noen ganger trekker vi oss til og med fra runden.

En ekte vinnerskalle derimot, lever godt med dette. Fordi vinnerskallen vet hvordan han skal bruke dette som en mulighet. En ekte vinnerskalle er en forbedringsmaskin. Et feilslag er ikke en feil, det er en mulighet for å lære og rette opp.

En ekte vinnerskalle gjør ikke feil, fordi det i hodet til en vinnerskalle ikke finnes riktig eller galt; kun mulighet for forbedring.

 

Mvh Anders

Publisert

Hva en tenåringsgolfer (og oss andre) kan lære av golflegenden Jack Nicklaus

Ingen andre steder som på en golfbane blir det tydeligere.

På tee-off, på fairwayen åtti meter fra green, to meter fra hullet.

Ingen andre steder blir det tydeligere for deg.

Viktigheten av å være tilstede her og nå, tenke de riktige tankene – og rett før sannhetens øyeblikk, svingen og balltreffet – å ha ingen tanker i det hele tatt.

For å sitere golflegenden med 18 majors og 73 topp-ti plasseringer, som selv Jason Day og Jordan Spieth ikke en gang er i nærheten av å matche:

Jeg tror ikke man noen gang konkurrerer med andre golfere

Allikevel spiller konkurransespillere i hodet mot andre. MOT. Som om de var fiender eller noen som ikke ønsker deg vel. Som om du må overbevise noen. Som om du må se bra ut. Som om du må være bedre enn dem. Best.

Noe som står i sterk kontrast med Jack «Bjørnen» Nicklaus filosofi – jeg konkurrerer ikke mot noen andre.

jack nicklaus

Selvkontroll er nøkkelen til suksess og fremgang

Det høres kanskje rart ut, at du ikke spiller mot andre?

Vel, det er her du kan velge – velge hva du ønsker å tenke i og om konkurransesituasjoner.

Det er riktig at livescoren og resultattavlen vil plassere deg over eller under andre golfere, men å la «bedre enn» og «best»-tankene være med deg på runden, det er det farligste du kan gjøre for golfspillet ditt.

Hvorfor?

Hjernen er ekstrem sensitiv for trusler mot vår status, enten vi vil innrømme dette overfor oss selv eller ikke, og når du sammenlikner deg med andre begynner hjernen din umiddelbart en vurderingsprosess og den indre samtalen du har med deg selv blir begrensende for spillet ditt.

Selvsnakk som Denne MÅ jeg sette. Han klarte det, så det MÅ jeg også. Denne BURDE jeg klare er alt annet enn hjelpsomme for deg når du skal nå topprestasjon.

Det er slike tanker som begrenser deg. Som hindrer deg i å ha det moro og spille på ditt beste. 

Det  er de indre, begrensende tankene som som øker produksjonen av stresskjemikalier (kortisol og noradrenalin) i hjernen din, som gjør at du blir «bevisstløs» i svingøyeblikket i stedet for skarp, fokusert og naturlig tilstede, som gjør at den lille kjipe tanken sniker seg inn i svingen på vei ned mot ballen. «Denne går i vannet», «Ikke bunkeren», «Oi». Det er de indre, begrensende tankene som hindrer deg i å gjennomføre rutinen før slaget, det er tankene om å være best som gjør at du rusher og ikke tar deg den tiden du har tilgjengelig, for å finne roen, for å finne svingen du vet du har.

brain-neurons

Løsning?

Jack Nicklaus sa det godt nok for oss alle – jeg er min tøffeste motstander.

Det finnes mentale teknikker som får deg til å finne roen og fokuset, det finnes teknikker som forvandler motspillerne dine til mentale medspillere – men det første du må gjøre er å erkjenne at du er din tøffeste motstander – ingen andre – du kontrollerer deg selv, du kontrollerer golfspillet ditt og du kan selv bestemme hvor god du vil bli.

 

Golfhilsen Anders

 

Publisert

Med dette enkle grepet blir 3 uker sommerferie til 3 måneder sommeropplevelse

Du kjenner kanskje følelsen – eller kanskje har du allerede tenkt tanken – denne sommeren går fort. Det er allerede snart juli.

Og pluteslig er det høst!

Vi mennesker har en tendens til å vente på ting, vente på helgen og vente på sommeren.

Men nå er den altså her. Sommeren.

irene-kalvc3b8y-tikk-takk-det-regner-i-dag

Og slik unngår du at det går over på et øyeblikk

Så hvordan blir tre uker sommerferie til tre måneder sommeropplevelse?

Jo – det handler selvsagt om B.V.

Men før jeg kommer til B.V – du vet hvordan vi nordmenn er verdensmestere på å kose oss?

Så koselig ditt, så koselig datt. Kose vårs! – ingen fredag uten kos med KiMS. Så kos med kos. Koselig er ordet som knapt lar seg oversette til engelsk. Tonight we´re gonna cose our selves big time! – Nops – erkenorskt.

Selv vil jeg veldig gjerne kose meg glugg i hjel i sommer, og enten om du vil makse sommeren, ha det mest mulig gøy eller kose deg som meg, det handler altså om B.V

960x-2

B.V = Bevisst Valg

Hva er et bevisst valg?

Om du tar mange av dem vet du helt sikkert hva det er. Men om du lurer, her er en forklaring.

Når du tar et bevisst valg så har du en klar intensjon om hva du ønsker at skal bli sluttresultatet. Når du tar bevisste valg kan du ikke lenger skylde på været, på naboen, på kona eller unga eller på hytteinvitasjonen som aldri kom. Du tar ansvar når du tar et bevisst valg, du vet at i bunn og grunn så bestemmer du selv over din egen lykke/glede/kos/moro. Når du tar et bevisst valg tar du styringen.

Så hemmeligheten for tre måneders sommeropplevelse?

Jo, for meg er det følgende. Hver morgen stiller jeg meg spørsmålet; hvordan kan jeg ha Sommer i dag?

Jeg skal på jobb, men er det noe i lunchen jeg kan gjøre for å sommerkose meg? I kveld, kan jeg grille? Kanskje lage en ny type potetsalat? Kan jeg kjøpe meg en is? Kan jeg ringe noen å spørre dem hva de skal i sommer? Kan jeg sykle meg en tur? Kan jeg stikke ned på Sørenga for et kveldsbad? Eller ned på Aker Brygge å ta en is? Kan jeg spille kubb? Kan jeg bowle i hawaiishorts om det regner ute? Hvordan ser en sommerfrokost ut? Kan jeg lage en annerledes frokost i dag?

Svaret er jo selvsagt ja til alt sammen – jeg må bare velge å besvare spørsmålet med et «Ja, selvsagt!»

Så kan du velge tre måneder sommeropplevelse i stedet for tre uker sommerferie?

Ja, selvsagt!

Det første du kan gjøre er allerede nå å slutte å anta at september er en høstmåned – oddsen er stor for at du kan bade (og kose deg) til godt ut i september.

Har du lyst til å utfordre deg på bevisste valg? Start her:

  • Hvor mange bevisste valg tar du vanligvis på en dag?
  • Hvor mye overlater du til autopiloten hver dag? (om du ikke vet at 80-90% av valgene dine garantert er på autopilot kan du trygt anta at du tar særdeles få bevisste valg hver dag)
  • Hva vil du bevisst velge i sommer?
  • Hva venter du på?

God sommer!

Mvh Anders

Drevet av WordPress