Les dette før du korsfester noen i dag – hva Listhaug-saken og de amerikanske skoleskytingene har til felles, og hvordan det kan ende fryktelig galt også i Norge

Påsken er en ypperlig tid for refleksjon og ettertanke. Høytidsdagene gir deg – om du skulle velge det – muligheten til å sette både aktuelle hendelser og egne oppfatninger i et større perspektiv. Og påsken mangler ikke på lærerike perspektiver for refleksjon, og kanskje finnes det ingen bedre dag en Skjærtorsdag for å reflektere over de potensielle konsekvensene av Listhaug-saken.

Vi lever i en brytningstid

Valget av Donald Trump er den beste metaforen jeg finner når jeg leter etter eksempler som viser at vi lever i en brytningstid. Han vant frem ved å spille på frykt, frustrasjon og raske løsninger. Som en student av kompleksitet vet jeg at jo mer kompleks situasjonen, jo mer kontraintuitiv og ”sakte” vil løsningen være. Og her er vi ved kjernen av utfordringen ved både Listhaug-saken og den politiske stillstanden rundt våpenlovgivningen i USA; jo mer det spilles på frykt, jo større blir behovet for kontrollmekanismer, jo raskere er veien mot autorative tanke- og adferdsmønstre.

Det er langt lettere å splitte en nasjon enn å samle den. Og for autorative ledere så er det splitt og hersk som gjelder. Å samle en nasjon og et folk krever derimot tålmodighet, nyanserte refleksjoner, dialog og lytting på et dypere nivå.

Sykdommen i USA og symptomene i Norge

Det pågår massive demonstrasjoner i USA. Ungdommer og primært demokrater fyller gatene med skilter og plakater som krever forbud mot militærriflene som ofte blir brukt i skoleskytingene. Utfordringen for den politiske situasjonen er at disse riflene kun står for 5% av alle våpendrap i USA (Time Magazine, April 2.), og når de republikanske representantene må forholde seg til demonstrasjonene går de til motangrep med slike fakta. Høyst reelle fakta, men argumentasjonen blir feilplassert og skaper en farlig eskalering av debatten.

Hjernen vår spiller oss et puss

Hjernen vår er et fantastisk organ. Vi tenker titusenvis av tanker hver eneste dag, og det viser seg at de fleste tankene (95% – 98%) er de samme som i går. Dette er i praksis autopiloten vår og den har en massiv påvirkning på hvordan vi oppfatter omverdenen, hva vi sier, hvordan vi fokuserer, prioriterer og hva vi oppnår. Tankene våre er også av forskjellig kvalitet, og har sitt utspring fra forskjellige deler av hjernen:

Noen tanker begrenser oss, disse tankene er lynkjappe og skaper frustrasjon i oss selv og andre. Disse tankene gjør at vi lettere misforstår eller antar noe for raskt. Disse tankene preger vårt selvsnakk og vår kommunikasjon. Disse tankene genereres i hjernens alarmsystem: amygdala.

Andre tanker kjennes bedre. Disse tankene er preget av å være klokere og mer helhetlige. Vi har oftere tilgang til disse når vi er tålmodige, reflekterende og puster godt. Disse tankene gjør at vi ser nyansene bedre, og selvsnakket er mer mulighetsorientert. Kvaliteten på disse tankene er høyere fordi de kommer fra den fremre pannelappen, vår ”tenkende hjerne”.

 

Det du skaper er et resultat av kvaliteten på oppmerksomheten din.

                                     Otto Scharmer, Presencing Institute

 

Å lytte dypt og lytte bakenfor

I samfunn og nærmiljøer preget av frykt og kontroll er amygdala svært lett antennelig. Den er viden kjent for å mistolke og reagere lynraskt på det første som møter øyet eller øret. Så når ungdommene går med plakater som foreslår mindre effektive tiltak så gjør republikanerne en stor feil ved å argumentere mot disse. Fordi jo større kompleksitet i saken, jo viktigere er det å lytte dypere og bakenfor, en kvalitet som amygdala i hjernen vår ikke innehar i det hele tatt.

Nøkkelen til suksess – å tenke og skape sammen

Å løse en kompleks oppgave sammen er lettere sagt enn gjort. Dette er fordi vi utfordres av et underlig fenomen, nemlig at kvalitetene engasjement og kunnskap ofte opptrer som direkte motstandere av genuin nysgjerrighet og vår evne til å praktisere dyp lytting. Dette er hvorfor relasjonskvalitet, tankekvalitet og opplevelsen av sammenhet spiller en
avgjørende rolle for bærekraftig og langsiktig suksess.

Så nøkkelen til suksess er å lytte til og anerkjenne det bakenforliggende, nemlig følelsene som ligger bak. Alle som mener alvor med å være endringsagenter, enten det er protestgjengere, Listhaug eller politiske motstandere, vil ved nærmere ettersyn legge merke til at det er kjærlighet, frustrasjon, håp og redsel som demonstrerer, ikke motstandere eller noen som må beseires. Og det er her dialogen må starte, ikke med logisk-rasjonelle argumenter, noe som er den feilslutningen og blindsonen i arbeidet med å møte komplekse problemstillinger – at vi anvender gårsdagens logikk som verktøy i møte med fremtidens utfordringer.

Her ser du de fire samtalenivåene som er sentrale i TIP og Teori U:

Så, kjære Listhaug, politiske motstandere, Trump og demonstranter

Her er mitt råd: unngå å lytte til dine overbevisninger og erfaringer, spesielt de du holder hardest, fordi det er disse som hindrer effektfull fremdrift i våre viktigste saker. Jeg anbefaler deg – i TIP-ånden – å spisse lyttingen din til det som forsøker å oppstå, det de underliggende følelsene våre ønsker at skal skje, og tror du på menneskeheten så vet du at mennesker i bunn og grunn er gode, og kan forvalte ansvaret vårt uten frykt- og kontrollmekanismer.
Så før du korsfester noen i dag, for noe de tilsynelatende sa eller gjorde, få kontakt med empatien og omsorgen i deg og lytt bakenfor. Søk å forstå før du trenger å bli forstått som så mange har oppfordret til før meg.

 

Vil du ”TIPPE” i praksis i påsken?

Her er noen mentale treningsgrep du kan leke med:

  • Legg merke til om det er amygdala eller den fremre pannelappen som styrer samtalene dine. Fra hvor lytter du? Er oppmerksomheten din av høy kvalitet?
  • Utforsk egne hardt holdte sannheter, hva får deg til å tro så hardt, hva kan skje dersom du lytter til overbevisninger som er motsatt av dine egne?
  • Still gode spørsmål til de rundt deg og lytt og legg merke til om de faktisk svarer på spørsmålet ditt – legg også merke til om du lytter for å forstå mer eller om du kun har en pause i påvente av å snakke
  • Når du kjenner litt frustrasjon eller sinne, få kontakt med empati og omsorg og skru opp volumet på din genuine undring.

Læringsressurser:

Påskehilsen fra Anders

Grunder og initativtaker til TIP (Les mer her..)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *