Velkommen til VM i båssetting.
Dog ikke den type båssetting som setter folk i bås. Bare den type som tjener som et eksempel.
Så sett på deg den analytiske hatten din, hold tunga rett i munnen og bli med!
Det finnes to typer mennesker (ledere er også mennesker! Ikke glem det).
A, de menneskene som tenker at livet kan forståes, og B, de menneskene som finner livet for stort til å forståes. Jeg befinner meg ofte i kategori A, både på grunn av naivitet (herlig naivitet som sådan, er jeg blitt fortalt), og fordi yrket og personligheten min daglig leder meg dit, min indre motivasjon hviler i det å forstå hvorfor mennesker gjør som de gjør og er som de er.
Så jeg har altså tenkt litt på dette.
Å operere (les: lede/leve) ut i fra et A-perspektiv får av og til noen uheldige konsekvenser, delvis knyttet nettopp til denne naiviteten og troen på at ”jeg forstår det meste” eller «Ja, nå forstår jeg det garantert». Not.
Jeg snakker ikke nødvendigvis om den ”ovenpå fyren” eller det ”kvinnemennesket av en bedreviter”, eller han karen her..
Jeg snakker om, for det meste, ubevisste prosesser. Jeg snakker om vårt grunnleggende menneskelige behov for å ha kontroll. For å finne eller konstruere svar på de spørsmål vi til enhver tid har, enten de er om livet eller om vår rolle som leder. Ibsen sa det (høyst sannsynlig) en del bedre enn meg; ”Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme”.
Nåja.
Ser vi nærmere på gruppe B, har den kloke observatør allerede lagt merke til at disse menneskene igjen kan deles inn i to grupper.
Husk, B var de menneskene som tenker at livet er for stort til å forståes.
Gruppe 1 (eller B1 om det funker bedre for deg) er de som gjør veldig lite (om noe?) med sin erkjennelse. De erkjenner at livet er for stort, og fortsetter på mer eller mindre autopilot. Det mangler som oftest ikke på vidløftige visjoner og rødvinstaler, men det skjer liksom ikke noe. Noen av dem lærer sjeldent av sine feil, andre henter sjeldent ut sitt potensial og som oftest legger hele gjengen fokus for bredt.
Gruppe 2 (B2) derimot, de gjør noe med det.
De gjør noe helt spesielt med det.
De forstår at det simpelthen ikke er mulig å ha to streker under lederskap, eller livet, for den saks skyld.
De har fått med seg at 2015 egentlig er 2016 og at markedet beveger seg i en fart bortenfor vår fatteevne, og at unødig planlegging, vurderinger og 90-tallets logiske rasjonalitet medfører et alt for stort, og kostbart, effektivitetstap.
Du har kanskje lest boken ”Tenke fort og langsomt” av Daniel Kahnemann, eller ”The inner game of tennis” av Timothy Gallwey? Begge fremholder nettopp dette, at den «rasjonelt beregnende» delen av oss kontinuerlig blokkerer for den intuitive kunnskapen akkumulert gjennom et helt liv av lede og lære.
Det menneskene i gruppe B2 vet er at veien til neste nivå ikke ligger i den sakte og veloverveide verden, verken når det gjelder lederstil, veivalg eller gjennomslag.
Svarene ligger i å kunne ha tilgang til den intuitive kunnskapen raskere enn nestemann, eller konkurrenten.
Det er dette som skaper ledere, eller vinnere, for den saks skyld.
B2-menneskene søker aktivt den intuitive kunnskapen, det som ligger latent i oss, men som sjeldent kan anvendes uten trening og fokus. Gruppe B2 investerer tid og ressurser i langsomme rom for refleksjon og kompetanseheving integrert i arbeidshverdagen.
Gjør du?
Gjør jeg?
Ikke akkurat nå, fordi nå tror jeg at jeg har funnet svaret!!
(B*1)+(B*2^5)+(en dæsj A*0,10) = Oyeah!
Nops.
Jeg får si som min mentor Anne alltid sagt til meg; Ofte er sakte fortere enn fort.
Mvh Anders
