Måned: august 2013

Dato: Onsdag 21. august. Klokkeslett: 20.50. Sted: 59°54′40″N 10°44′00″Ø.

Fytti katta jenter. Greit, vi vet ikke hvordan det er å føde, bortsett fra at det må være veldig vondt. Men dere, hvertfall de fleste av dere, har ikke anelse hvordan det er å fri.

Eller hvordan det er å sjekke lommen etter ringen 148 ganger på 20 minutter. Er den der? Er den fortsatt der? Hvor i svarte er den, åh, der ja, den flytta seg 1 cm nede i lommen…pjuuuh..det var nesten så jeg fikk hjerteinfarkt…sjiiiiitaass….

Og det er bare ringen, jenter!

Klokkeslett: 20.54. Sted: 59°54′40″N 10°44′00″Ø.

Hva skal jeg si? Skal jeg lage en lang Ari Benish innledning, hmmm nei..hadde vært kjedelig om hun sovnet..men Ari Behn ska ha noe, han mestrer det abstrakt-intuitive språket..lyrisk sier noen, underlig sier andre…

Eller….skal jeg bare si noe kort noe..noe konkret, noe som ikke kan misforstås?

Hva med; Vil du gifte deg med meg? To easy? Lite oppfinnsomt? Eller klassisk og elegant?

Klokkeslett: 21.03. Sted: 59°54′40″N 10°44′00″Ø

Om 12 minutter kommer Stine til parken..det blir bra!

Det funket, jeg skrev av meg nervøsiteten gitt.

…men vent et øyeblikk….hva med ekteskapet?…enda viktigere…tar det senere…note to self.

AndersHov

Jeg gjør som avisene i sommer og gir deg en gammel klassiker:

Om du er som meg er du nå på vei tilbake til hverdagen med alt det bringer med seg av sorger og gleder. Etter en lang deilig sommer møter du igjen gode kollegaer, naboer og foreldre av barnas skolekamerater. Og du gjør kanskje den samme bommerten som hele Norge gjør når sommeren er over? Du spør; ja, hvordan var ferien din da?

Krise krise krise…muligens ikke etter første samtalen, men etter den tredje oppsummeringen av værvarselet eller den alfabetiske oppramsingen av reiseruta på Gran Canaria så er du vel ikke helt ulik meg selv, nemlig at du ønsker deg til langt-bort-vekkistan bort fra samtalen du nå befinner deg i? (Please, mobiltelefon, ring slik at jeg kommer meg bort fra Lanzarote Memory lane, juli var jammen meg bra i år, har spist så mange is, yadayadayada)

Fortvil ikke ikke, for det er enda mange feriesamtaler igjen, og istedenfor å ignorere de du møter på din vei i august, følg heller denne enkle oppskriften:

1) Småprat er uungåelig. Gjør den morsom og interessant.

2) Ikke spør «Hvordan var ferien?» For når svaret kommer blir du bare en dårlig lytter, og selv om du tror du klarer å skjule det, så er små-tastingen på tastaturet ditt og de flakkende øynene dine godt synlig. Og om du skulle finne på lire av deg de små ”ikke-santene”, så er du i hvert fall ute og kjører.

3) Spør heller:

Fortell meg om det beste ferieminnet ditt fra i sommer Karlsen! eller Hva var sommerens høydepunkt Jensen? eller Om du skulle fortelle meg noe skikkelig gøy fra ferien din, hva ville det vært Hansen?

Det finnes mange varianter, hovedpoenget er at du faktisk ber om en interessant historie og ikke den remsa som vi alltid lirer av oss. Ikke bare blir det mer interessant, du hjelper den du prater med til å besøke igjen sine aller beste minner, noe som i seg selv er en hyggelig greie.

Les mer om å holde samtaler i gang her: Aldri mer pinlige stillheter

God sommer!

-AndersHov

Når Norges eldste mann bestemmer seg for å dele sine tanker, velger jeg å lytte.

Hvorfor lytte til en mann bare fordi han er gammel? Dette var spørsmålet en god venn stilte meg. Slike spørsmål kommer en gang i blant og kan være litt vriene å håndtere. Heldigvis var jeg kjappere enn Lucky Luke da jeg spurte tilbake; hvorfor skal jeg ikke lytte til ham?

Og allerede her er vi inne på selv kjernen. Hvorfor skal vi egentlig lytte til andre enn oss selv? Mer om det senere.

Carl Wilhelm Andreas Falck heter han altså, Norges eldste mann. 106 vintre er mannen blitt, og da jeg så kronikken hans i avisen la jeg høyrehånden ettertenksomt til haken og tenkte; der må det vel vanke noe livsvisdom!! Og jammen meg hadde jeg rett, i femte avsnitt klemmer han til med livsvisdom av ypperste klasse. Amaronekvalitet!

”Jeg tror det beste rådet jeg kan gi for et langvarig ekteskap er
at man må akseptere at ens ektefelle er annerledes enn en selv”

Så med litt overforenklet matematisk ressonering (brilljering) så kan det jo kanskje lønne seg å bruke litt tid på dette temaet? I 2012 ble det inngått 24 000 ekteskap, og det ble gjennomført 11 000 skilsmisser, dvs. 46% uoverkommelig annerledeshet? (Tja, ikke godt å si, men nok om ekteskapsrådgivningsynsingen min).

Da jeg nå ydmykt deler mine tanker om annerledeshet, vit det at det eneste grunnlaget jeg har for det er at mitt navn, Anders, betyr ”annerledes” på Nederlandsk, og om ikke det er god nok grunn for deg, sjekk ut denne linken: www.vg.no

Jeg er overbevist om at aksept starter med forståelse og ufarliggjøring av at noe er annerledes. Og for å gå rett på sak, det starter med å bli kjent med sitt eget psykologiske byggverk (og det trenger ikke å være så skummelt som det høres ut). Dette gir nærmest umiddelbar innsikt i hva du selv trenger for å ha det bra, men ikke minst gir det et fabelaktig utgangspunkt for å forstå hvordan mennesker er ulike. Og det befriende med denne kunnskapen er at den øker bevisstheten til andres måte å formidle, beslutte og la seg begeistre på, og nettopp der kommer den inn, ærbødigheten overfor annerledeshet!

En av de mest sentrale kimer til misforståelser og intoleranse er måten vi tar våre beslutninger på, altså måten vi argumenterer på (enten for oss selv eller overfor andre).

Ifølge Carl Gustav Jung, en av de mest innflytelsesrike psykologer i vår tid, vil mennesket alltid foretrekke å begrunne sine avgjørelser på en av to måter. Den ene vil nær alltid beslutte på bakgrunn av en indre verdivurdering av hva som kjennes riktig, mens den andre typen først og fremst vil ta sine avgjørelser på bakgrunn av logisk analyse.

Den ene personen vil for mange fremstå som en blautfisk, mens den andre fremstår som en kald kyniker. Imidlertid, aksepterer vi disse psykologiske byggestenene, ikke som veikhet og kaldhet, men som verdifull forskjellighet tror jeg vi er på lang på vei til å forutse visdommen som Norges eldste mann delte med oss den 12. juni.

Og siden jeg startet med visdommen fra Carl Wilhelm, velger jeg å runde av med et visdomsord fra hans navnebror Carl Gustav:

”Inntil vi gjør det ubevisste, bevisst, vil det styre livet vårt og
vi vil simpelthen bare kalle det skjebnen” 

AndersHov