oktober 2013 - Lidenskap for likeverd, ærlighet, nysgjerrighet og sømløst samspill

oktober 25, 2013

Mental trening og den indre sabotøren – tre effektive tips for mental trening

Første regel i all mental trening. Erkjenn at du ikke er klin kokos bare fordi du har en (indre) samtale med deg selv. It’s okey maaaaan! Chillax!

Så hvem er den indre sabotøren? Alle har sin egen, og siden ekthet er dynamitt, kan jeg fortelle deg om min. Jeg har møtt han flere ganger de siste dagene når jeg har flydd på kryss og tvers i Nord Norge.

Jeg leser for tiden en utrolig givende bok. Jeg så først filmen. (Men har ikke sagt det til kameratene mine). Nå leser jeg boken.

Og hver gang jeg tar opp Eat, Pray, Love opp av min veldige sorte og seriøse PC veske (man bag), smetter han fram. Den indre sabotøren. Den lille indre djevelen som får meg til å bli flau over at jeg leser den ultimate jenteboka? (Kanskje med unntak av Bridget Jones dagbok, seriøst gutter, den leser jeg ikke!)

Du husker kanskje sabotøren sjøl, fra Donald Duck? Den røde lille djevelen som står på skulderen til Donald og forteller han alt han burde eller ikke burde gjøre?

Så på alle mine flyvninger denne uken utkjemper jeg en kamp mot min indre sabotør, noen ganger gir jeg etter og skuler diskret forsiden på boken, andre ganger knuser jeg (la oss kalle ham) Viggo i en mental brytekamp, og jeg legger boken med forsiden opp, riiiiimelig fornøyd, for å si det mildt, og litt stolt og. Ikke en gang det minste flau over at businessfyren i nabosetet rynker litt på panna og ser skjevt på meg. En deilig følelse.

Heldigvis, etter mange år med mental styrketrening, har jeg et godt overtak på Viggo, så jeg tar alltid opp boka og leser, men han får fra tid til annen inn et og annet ballespark. Men det er kjekt at han er der, godt å holde bevisstheten oppe i livet.

Anders 756 – 27 Viggo: En solid ledelse i favør Anders.

Viggo på ferde!

I samtaler med andre hører jeg om deres sabotører: Du ser feit ut i den kjolen der. Du kan ikke gå med rosa skjorte på styremøtet. Dropp treningen, du er for sliten. Du klarer aldri merket i Birken om du fortsetter slik. Eller den motsatte fetter-sabotøren: Du må jobbe mer! Hardere! Lengre! Fortere! Han er fettern til Viggo. Slavedriveren heter han.

Legger du merke hvordan jeg brukte «du»-form når i eksemplene over, det er fordi det er dit du vil med den mentale treningen, du vil komme fra at du og sabotøren er ett, som i «jeg ser feit ut» eller «jeg er sliten» til å oppdage at det er sabotøren som snakker til deg. Kom deg over i du-formen! «Du er sliten»: Da vinner du!

Den dype essensen i mental trening er at «vi må få kontroll på tankene». Fordi tankene skaper våre handlinger, som etterhvert skaper våre vaner, som igjen blir til våre holdninger, og som til slutt blir vår arv og skjebne. Og våre barns.

DN eller boka? Safe eller Selv?

Men det er lett å si; «få kontroll på tankene». Hvordan få det til i praksis?

Nøkkelen ligger i å aktivere ressurs nummer 1 i all mental trening. Din bevissthet.

Det har seg nemlig slik at din indre sabotør på mange måter oppfører seg som et troll, og trollet er et godt bilde på selvbegrensende tanker, fordi med en gang du retter lyset mot trollet (oppmerksomhet/bevissthet) så blir det til stein, og tankenes negative effekt avtar.

Her er 3 tips for å bygge din mentale styrke:

Tips nummer 1: Personfiser sabotøren. Gi sabotøren et navn. Gi sabotøren en stemme. Et bilde. Så mange fysiske kjennetegn du klarer, slik øker du sjansen for at sabotøren blir gjenkjennelig og håndterbar. Hvordan ser din sabotør ut?

Det er forresten et utrolig fint tema på neste syklubben eller jentekvelden, litt mindre cupcakes, litt mer sabotørsamtaler = litt bedre kveld? Så var det gutta da. Når skal vi snakke sammen om sabotørtanker? Jeg frykter at det er hakket verre for oss gutta. Sabotørprat under neste Liverpool-kamp? Mmmmnei. Ser den ikke helt komme. Men det står kanskje ikke bedre til med jentene? Kanskje det bare er noe vi gutta tror?

Tips nummer 2: Kartlegg dine personlige verdier. Dine verdier er for sabotøren som USA’s Tomahawk-raketter er for Saddam Hussein. Utrolig ubehagelige. For å si det mildt.

Og du kan gjøre verdikartleggingen til en kvalitetssamtale med en du stoler på og trives med. Spør hverandre de gode spørsmålene som «Hva gjør deg eitrende forbanna?» Det som gjør deg skikkelig sinna betyr som oftest at en personlig verdi blir tråkket på. Et annet spørsmål; «Hva bare mååååå jeg ha i livet mitt?» Det du bare må ha er som oftest understøttet av personlige verdier. En annen øvelse til deg; dersom din beste venn eller bedre halvdel skal holde en tale i din 80 års dag, eller kanskje i din begravelse, hva vil du at skal bli sagt om deg?

Du lurer kanskje på hva verdikartlegging har med mental trening å gjøre? Det skal jeg fortelle deg. Tankens kraft er enormt sterk. Mennesker som bestemmer seg og som har gode kognitive teknikker kan få til nær sagt hva som helst. For å si det sånn, bestemmer du deg for store ting, og belager deg på din mentale styrke for å få det til, så vil du gjerne at dine handlinger er fundamentert i ekte motivasjon og indre drivkraft. Hvis ikke er veien kort til en real smell.

Tips nummer 3: Du bruker kanskje en del penger på trening? Enten det er sykkel til seksti tusen, Personlig Trener til 900,- timen eller Elixia abonnement til 699 kroner? Hvorfor ikke doble utbyttet av disse investeringene ved å skaffe deg en mental trener eller profesjonell coach? Det betyr nemlig ikke at du er klin kokos. Det betyr bare at du mener alvor med å nå målene dine.

Et siste spørsmål du kan stille deg er over rødvinsglasset i helga (eller kanskje nedi rødvinsglasset?): dersom jeg fikk kontroll på de selvbegrensende tankene mine, hva kan jeg få til? Hvilke mål kan jeg nå? Hva kan jeg skape?

Mvh

AndersHov

PS: En drøss med sabotører ble drept og hardt skadet i skapelsen av dette innlegget

oktober 17, 2013

Å jobbe i butikk er lavstatus! Det er noe alle vet.

Hva? Blir du forferdet? Indignert? Eller egentlig ikke?

Hei, nesten alle tenker det jo. Hvorfor ikke bare si det? Er ikke dette den store rosa elefanten i rommet når det gjelder butikkdrift og utfordringen med å skape ekte og vedvarende lønnsomhet? Med lavere turnover, økt trivsel og klingende mynt på bunnlinja?

Butikkyrket er faktisk lavstatus, det var det en rimelig profilert retailleder uttalte på en konferanse for ikke lenge siden. Og for å unnskylde vedkommende, det var en uttalelse i et millisekund av en sleivkommentar. Men selv sleivkommentarer er bilder på underliggende oppfatninger. Jeg satt der, ganske lamslått. Håper ikke de andre fikk det med seg, tenkte jeg. Vet du hva, jeg ble forferdet. Det skal jeg love deg. Jeg ble rett og slett indignert. (Er det egentlig lov å si ”indignert”? Litt for gæmlisord eller?)

Hei du! Det er ikke lavstatus!

Å jobbe i butikk er ikke lavstatus. Punktum. Det er ikke jobben som gjør jobben lavstatus. Det er summen av oppfatningene folk i Norge har om jobben. Og det hjelper jo ikke akkurat på, at ”Kassadama på Shell” (en referanse for den eldre garde?) eller det å ”sitte i kassa på Rimi” har blitt innarbeidede uttrykk i Norge. Eller hvordan en stor andel av medarbeidere i norsk retail betrakter jobben sin som ”å stå i butikk”. Hvem har egentlig problemet? Medarbeideren eller butikksjefen? Eller kjedene? Eller er det herrene og de 40% kvinnene på styrerommet? Kanskje er det oss alle? Retail-Norge må begynne med seg selv.

Og hva gjøres egentlig for å heve statusen i norsk retail? Ser vi i det minste til Sverige? Til det forgjettede retail-land hvor det å bidra til ypperlig kundeservice og økt omsetning er en hedersoppgave. Vi har mye å lære av våre svenske naboer. Og det ser ut til at vi tar dem på alvor, i skrivende stund arbeider nær 70 000 svensker i Norge, en stor porsjon i servicehandelen i Oslo.

Som en svenske sa til meg; ”utrolig hvor kresne Nordmenn er på valg av jobb”. Yes sir!

For mange retailere leser DN og drikker kaffe latte!

Ok, litt i glasshus her, men mulig det er fordi jeg har satt meg på en café i Oslo for å skrive ut mine oppfatninger av norsk retail, at jeg mener at for mange drikker kaffe latte. (Om det gjør saken noe bedre, bestilte jeg en svart trakter kaffe, og ikke en Americano, bare for å ha sagt det). Og hva er greia med hjemmekontor? I DN gjøres, ukentlig, kaffelatte drikkende HR ledere og andre slags ledere til eksempel og forbilde for hvordan drive business. Wake up and smell the coffee folkens, det er ikke på hjemmekontoret verdiene skapes. Det er på gølvet!

Og er du hjertens enig? Da spør jeg deg som i dag jobber på kjedekontor (eller hovedkontor som noen ynder å kalle det), og jeg spør deg, kjære retailstudent, kunne du tenke deg å ha fast stilling i butikk (igjen)?

Du trekker kanskje på det? For å si det mildt? Jeg vil tippe at hvert fall halvparten av retailstudentene (og andre business-studenter) sikter seg inn mot en jobb på kjedenivå/”hovedkontorsnivå” etter endt studie. Og siden de jobber i butikk ved siden av studiene så er jo dette ambisjonsnivået en selvfølge? Norge trenger ikke flere kaffe latte drikkende hjemmekontor-havende retailere. Vi trenger å skape vekst. Og de som skaper vekst bør belønnes der etter. Det er altså på gulvflaten vi må satse!

Innovativ satsning på utvikling av retailers?

Jeg hadde gleden å delta på Young Retailers konferanse for innovativ ledelse her forleden, og apropos innovasjon og utvikling av retailere, her er et tips, å resirkulere gamle salgskurs-slides fra Euro Business school er ikke særlig innovativt! Ei heller å huke av i årsplanen ”sendt ansatte på salgskurs”, det er vel et heller kontraproduktivt tiltak synes du ikke? Det blir heller ikke en mer beundringsverdig satsning ved å omdøpe det fra «kurs» til «program».

Ja, det er enkelt å kritisere, så la meg kaste inn et forslag jeg tror fra topp til tå på. For å heve status på retailyrkene, og samtidig skape bedre resultater, vil jeg oppfordre til en større satsning på ren personlig utvikling, for alle som har filla peiling på motivasjonsteori og praktikk vet at det er indre-motivasjonen som må aktiviseres her. Og da er det en idé, en god en som sådan, å hjelpe medarbeidere og ledere til å avdekke og la deres indre drivkrefter jobbe for resultatene, og ikke mot. Enten det er som leder eller som selger. (Der er forresten Matvarehuset Ultra et foregangseksempel med sin satsning på profesjonell coaching og JTI. Et annet godt eksempel er suksessen klokke- og smykkekjeden Bjørklunds har med sin satsning på utvikling).

Har vi ikke malt oss opp i denne hjørnet selv, undrer jeg meg? Og er løsningen på denne smørja enklere enn vi tror?

Koker det ned til menneskesynet ditt?

De fleste mennesker finner det lettere å mene noe om andre enn å endre seg selv. Og ved å skrive dette innlegget mitt plasserer jeg meg mitt i denne kategorien. Men jeg hadde satt pris på om du nå lot meg utfordre deg!

Hva er egentlig menneskesynet ditt?

Spør deg selv; ”Hva er menneskesynet mitt”?

Spurt deg det nå? Ta gjerne en pause. For det er et skikkelig vanskelig spørsmål, som vi sjeldent velger å stille oss selv.

Mange blir daglig utfordret på menneskesynet sitt når muskelgutta på treningssenteret ligger der og holder på å eksplodere av pesing og pusting. Eller når svært overvektige mennesker hiver inn Big Mac etter Big Mac. Innrøm det. Du blir litt forundret, blir du ikke? Prinispielt er ikke disse eksemplene ulike den klassiske sylist-bilist disputten, hvor når vi sykler forbanner bilene, og når vi biler forbanner syklene?

Andre møter seg selv virkelig i døra når de når de går forbi en tiggende rumener på gaten, eller holder pusten når de går forbi en tigger-lignende person på matbutikken. Og hva er dette egentlig? Dobbelmoral? For å komme til saken, poenget mitt er enkelt; de du har utfordringer med å tolerere, eller de du ser bitte pitte litt ned på, kan du aldri lede til suksess og det Jim Collins kaller «greatness».

Og dersom det er en gjengs oppfatning om butikkyrket er et lavstatusyrke, hvem skal da lede disse? Noen som egentlig ikke vil ha jobben selv?

Et kollektivt løft? Ikke alene. No chance.

Så hva trengs? Personlig tror jeg første steget mot suksess er å anerkjenne den rosa elefanten i rommet, og for så å ha guts nok til å diskutere det, for til sist å gjøre noe med det. Og ikke gjøre hva som helst. Her må det innovasjon til. Noe som setter spor. Gamle paradigmer må rives ned.

Det er populært å snakke om hvordan vi kan løfte sammen for å endre noe vi synes er feil. Joda, vi kan se til andre, og i toppledelser og styrerom rundt omkring bør absolutt noe gjøres, de kan for eksempel erkjenne utfordringen og satse på området. Men det er ikke nok. Vi i retail først og fremst feie foran vår egen dør. Da blir det reint.

Eget menneskesyn må under lupen. Jeg kaller det «Personlig Innovasjon». Og du får det ikke fra konsulenter med fancy presentasjoner. Og det er ikke et teknisk verktøy du kan kjøpe for penger og plassere på balansen i regnskapet. Det er godt, gammeldags hardt arbeid med å utforske sitt eget menneskesyn.

Anders Hov

Butikkmann, Regionssjef og CTI-coach under utdannelse.
www.andershov.no
www.thecoaches.com

oktober 13, 2013

Går utviklingen din i 20 km/t når den burde gå i 80? Her er årsaken.

Hvordan kunne jeg preke egoisme i 2013? Dette spørsmålet fikk jeg av en ung leder etter mitt forrige blogginnleg. Jeg var klar over at konseptet «egosime» ville være fremmed for noen, og jeg merker daglig hvor mye sprengkraft det ligger i ordet egoisme. Har du hatt noen utfordringer med å svelge konseptet om at egoisme er noe positivt?

Jeg hører ukentlig mennesker som selvbegrenser seg. Fordi «jeg kan ikke være egoistisk». Og det jeg opplever at det beste i personene begrenses og forsvinner. De tar bort den siste «sliden» som absolutt provoserer, men som er kjernen i det de opplever er sant. Eller når møtet endelig nærmer seg sak 4 på agendaen, en sak de virkelig tror på, så velger de den trygge linjen og toner ned budskapet sitt. Det er så mye fantastisk som blir borte i såkalte «ikke-egositiske» handlinger. «Egoismen som lederverktøy» er et av de nyttigste virkemidlene du har for å bli den tydelige skikkelsen som dine ansatte, dine kunder og dine nærmeste trenger at du er.

Visste du at Norge er verdens mest normrigide land*? Sammen med Pakistan. Dette er en seriøs motkraft for effektiv ledelse. Denne normrigiditeten innebærer at lederen stadig møter skjulte retningslinjer for hvordan han eller hun skal «føre sin selvrepresentasjon». Rundt deg, over alt, i følge undersøkelsen ligger det skjulte krav om forsiktighet, korrekt oppførsel og høy impulskontroll. Professor og sosialantropolog Hylland-Eriksen kaller det «det omvendte kjøleskap», det er kaldt på utsiden, men varmt inni. Ikke gjør noe som skiller deg ut! Vær en av oss! Play it safe!

Dersom du klarer å nyansere egoismen og benytte deg av den positive drivkraften som ligger i såkalte egoistiske valg, så vil du få utrolig mye hjelp i rollen som leder, og som person. Det er ingen motsetning mellom den sunne egoismen og nestekjærlighet. Vi lever i raushetens tid, og av og til vil rausheten komme til syne i enda større grad når vi som ledere aktiverer de innerste av de innerste drivkreftene som bor i oss, når vi tør å leve ut det vi står for, tør å hedre verdiene våre.

Jeg skal være ærlig med deg. Navnet på bloggen min er «ekthet er dynamitt», og det er vanskelig å forfekte et så «infisert» begrep som egoisme som noe positivt. Og det er med stor ærbødighet jeg derfor velger å knytte egoismen som drivkraft sammen med den fantastiske teksten av Marianne Williamson, som Nelson Mandela siterte i sin tiltredelsestale som president i Sør-Afrika i 1994:

Vår dypeste frykt skyldes ikke at vi kanskje ikke strekker til.
Vår dypeste frykt skyldes at vi har ubegrensede evner.
Det er vårt lys og ikke vårt mørke som skremmer oss mest.
Vi spør oss: Hvordan kan jeg være strålende, storartet og begavet, fantastisk?
Men egentlig: Hvordan kan vi ikke være det?
Vi er Guds barn.
At vi spiller små, gavner ikke verden.
Det er ikke noe åndelig opplyst ved å krympe sammen slik at andre mennesker ikke skal føle seg utrygge rundt en.
Det er meningen at vi alle skal stråle som barn.
Vi er født for å manifistere Guds herlighet som er i oss. Det er ikke bare i noen av oss; den er i alle.
Når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme.
Når vi blir frigjort fra vår egen frykt, vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre.

God søndag!

AndersHov

*Science, 2011. Differenced between tight an loose cultures.

oktober 6, 2013

Bli en mer egoistisk leder! Part one.

For egoismen er et veldig godt lederverktøy. Det høres kanskje rart ut, at egoisme kan betraktes som et lederverktøy? Likefullt er egoismen et fantastisk lederverktøy som bør nyttigjøres oftere.

Fortsatt ikke overbevist? Det er kanskje fordi du tillegger ordet «egoisme» en negativ valør eller betydning? Ord som er nært knyttet til egoisme kan være individualitet, selvtillit Part, ambisjoner og grådighet, alle ord med svært forskjellig fortegn, så la oss legge vekk ordene med negativt fortegn. La oss se på hvordan, det filosofene kaller adekvat egoisme, eller en sunn egoisme, kan fungere som en kraftig drivkraft for positiv endring.

Det er særlig på ett viktig område egoismen kan hjelpe lederen å skape resultater, nemlig i troen at endring er mulig, og troen på at endringen som er besluttet må holdes i hevd. Hva er verre enn endring? Jo, det er at lederen begynner å vingle i troen på endringen. Det er ikke uten grunn at det sies at tro kan flytte fjell. Og har du ikke troen, kan du like godt bare droppe hele greia.

Selvtroen din er en nødvendig forutsetning for ledelse av deg selv og andre. Din personlige tro på at du har de evner som skal til for å gjennomføre en oppgave står sentralt i utviklingen ytterligere selvtro og forbedret selvledelse. Noen trekk og egenskaper relatert til selvtro er evne og mestring, og disse har sitt utspring fra deg som leder og menneske, og gir meg assosiasjoner til en dypere erkjennelse og en indre drivkraft, noe som naturlig kan kobles til egoisme.

At en person har rett til å handle på en slik måte at det tjener en selv, vil defor kunne fungere som en hensiktsmessig motkraft til jantelovens ”vedtatte sannheter” og som en akselerator av innsatsen som kreves for å stå i mot kulden som er utenfor fellesskapet. Vinglingen avtar. Beslutningen holdes i hevd.

Var beslutningen rett? Det er en annen sak, og ingen er fritatt for å være lydhør for tilbakemeldinger, men du kan ikke vingle i de kritiske fasene av en endring.

AndersHov