Reisen til julestemningen
Så her sitter jeg, på Espresso House, og heller nedpå en Nisse Latte og sliter litt med å komme i julestemning. Og det sier kanskje litt om innsatsviljen min da jeg går ytterligere fem-på og knaller til med pepperkakedeigmuffins i tillegg!? Julestemning? Nops. Vondt i magen? Oh yes..
Hva er egentlig julens budskap, spurte jeg min forlovede i går, da vi gikk oss en tur i dette underlige juleværet, som minner mer om april enn overgangen til et nytt år. Det hun svarte synes jeg illustrerer julen ganske godt; «Familie, kjærlighet og glede», og jeg hiver meg på, dette er de virkelig godsakene, julebakstens 8. 9. og tiende slag, som ikke er på tilbud eller kan pakkes inn med rød sløyfe.
Men her er jeg altså, på lille julaften, på leting etter julens budskap og stemning, men ikke fra et filosofisk utgangspunkt, for julaften er allerede i morgen, så her må det kraftigere kost til. Jeg vil finne ut hvordan kan jeg kan oppleve julens budskap om kjærlighet, familie og glede i praksis. Og det helst litt kvikt.
Joda, juleprogrammer på tv´n og julegodter fungerer bra det og, men når jeg først sliter litt med julestemningen er ikke Coca Cola-nissen og Handelstandens definisjon på juleglede det som gjør susen for meg.
I det jeg slurper den siste kanelklumpen ut av nissekaffen slår den meg, den praktiske, om enn litt diffuse, løsningen jeg var på jakt etter.
Vil du være med på et lite eksperiment?
Begynn med å velge deg ut en «testkanin». En person du er glad i og som du tilbringer en del tid med i julen.
Så, når du sitter i sofaen eller i godstolen og slapper av, la oppmerksomheten din falle på din kjære. Og her er selve utfordringen: forsøk å fokusere alle sansene dine på personen. Dette vil i praksis si at hele din oppmerksomhet, tankene dine, synet ditt og hørselen din, er fokusert på samme sted. På bevegelsene til personen. På hva den gjør. Hverken mer eller mindre. Ikke tenk over det, bare «vær der» med alle sansene.
Velkommen, du har herved ankommet til det mye omtalte «nuet»!
(Legg merke til hvor lenge du faktisk klarer å holde alle sansene rettet mot samme sted før tankene og oppmerksomheten flyr av gårde igjen. Øv deg. Jo lengre jo bedre).
Legg merke til hvordan hun holder boken sin, hvordan hun sitter, hvordan munnvikene beveger seg litt opp når hun blar til neste side, eller hvordan han dekker på bordet, justerer på knivene ved siden av tallerkenen slik at alt blir perfekt, eller da han forsøker å pakke inn en julegave så fint han klarer. Legg merke til hvordan de enkle bevegelsene deres er verdt å beundre.
Det du nå har gjort, er å senke tempoet, det alle snakker om, særlig nå i jula, men som er så vrient å få til i praksis. Og det du kjenner, ser og lytter til i de øyeblikkene, slår meg som intet mindre enn selve livet.
Det er alle de milisekundene som vanligvis flyr forbi oss i en dundrende hastighet.
Og er du som meg, som sliter litt med å huske innholdet i de 51 ukene som allerede har passert i år, så kjennes det utrolig godt å oppdage en person, nærmest i sakte film, brette en serviett etter beste evne og til glede for noen andre. En følelse av kjærlighet, familie og glede.
Og om ikke det er julestemning, så vet ikke jeg.
Julehilsen Anders
