Det gjorde nemlig jeg, i innlegget mitt «Blautfisk, kald fisk og Norges eldste mann», der jeg skrev om aksept av forskjellighet.
Men takk og lov for at jeg har oppegående venner.
Dagen var mandag, og jeg tok en kaffe med en tidligere studievenninne som jeg er glad for å kalle en venn. La oss kalle henne Monica.
Og stedet, ja det var faktisk Starbucks på Oslo City. Vi sto forresten 6 minutter i kø, sammen med en bøling fjortenåringer som skulle ha seg en no-cafe dobbel mokka frappuchino med ekstrakaramellogforgudsskyldikkenoekaffe. Og de seks minuttene var faktisk vel verdt ventetiden, for capuchinoen var allright den! Helt fra Monteverde i Panama til Tim Wendelboes på Grünerløkka har jeg tålmodig hørt på meningene om Starbucks, som ikke selger kaffe, men bare selger krem og sukker (hahahaha alle ler seg i hjæææl!!!?).
Vel, jeg går herved god for kaffen på Starbucks. Voila! En testimonial fra Anders! Tenker det var drahjelpen dere trengte Starbucks!? Nå som Espresso House har åpnet i Markveien!
Nok om kaffepraten (og subtil, klein humor), tilbake til praten over kaffen:
Monica spurte meg..hva om at aksepten av forskjellighet må starte der forståelsen slutter?
Jeg ble helt slått i bakken av resonnementet hennes. Poenget var dypere enn Mjøsa! Jeg oppdaget til min forferdelse at jeg selv hadde gått i «NLP-mental trening»-fellen å tro at alt kan forståes rent intellektuelt med den mye omtalte hjernebarken. Bare vi prøver hardt nok. Misforstå meg rett, mental trening er vel og bra det, det får deg halveis opp i første bakken i Birken, men skal jeg være helt ærlig med deg, etter det handler det om noe mye større enn de populære bertrand-teknikkene.
Av og til må vi tørre og ikke forstå, men bare akseptere forskjelligheten. Blindt. Å stole på den andre. At den andre vet veien.
Det er vel kjærlighet det, er det ikke? spurte jeg Monica. Det er hvertfall det nærmeste jeg kommer en definisjon på kjærlighet.
Cappuchinoen var blitt kald nå. Men det gjorde ingenting. Jeg tror jeg fant igjen oppskriften på noe mye bedre.
1 dl. velvillig forståelse + 1/2 L eksotisk aksept + litt gjær = 1 heftig deig kjærlighet! Putt den i ovnen og skru på varmen!
Og om du ikke er enig med meg, så er du vel enige med disse gutta?: Trykk her
God helg!
AndersHov
Viktig etterord: Shellstasjonen på Espa sa til alle sine kunder at de skulle klare å selge 1 million boller. De klarte det. Jeg har satt meg et mål om 1000 følgere på bloggen min innen jul. Vil du hjelpe meg nå målet mitt? Trykk på “Følg med-knappen” nede i høyre hjørne på skjermen din. På forhånd takk. I wont let you down!
