Jeg har vært aktiv utøver av såkalt ”mental trening” i flere år nå, og pr. i dag vil jeg ubeskjedent plassere meg i en av de øverste divisjonene hva gjelder resultatene jeg oppnår. Men selv jeg kjenner på utfordringene med å vende tilbake etter påskeferien, solbading, rødvin, sjokolade og familiehygge. Da jeg forlot hytta slo det meg at jeg skulle skrive et blogginnlegg om mental trening for god tilbakevending til hverdagslivet etter ferien.
Nærmere bestemt så slo det meg da jeg skulle lukke grinden, for da opplevde jeg det som best kan beskrives som en bevissthet om bevisstheten jeg har om det å være bevisst.
Jeg hadde hele formiddagen kjent på en uro, kanskje jeg grudde meg litt for å ta fatt på en ny arbeidsuke, eller til den lange turen hjem, i en endeløs kø. Jeg hadde forsøkt alt fra puste med magen til visualisering (som vanligvis er to gode verktøy). Men det funket bare ikke.
På vei mot fergen som skulle ta oss tilbake til fastlandet, går jeg gjennom en kugrind, en port som skal holde kuene på øya borte fra visse områder på øya. Og i det jeg skal til å lukke grinden får jeg endelig et mentalt gjennombrudd, jeg klarer endelig å aktivisere bevisstheten. «Alt som skulle til var ei kugrind». Dette leder meg så til å starte og føre en indre dialog smekkfull av overførte betydninger, metaforer og symboler.
Hva lukker jeg døren til ved denne påskeferien? Jo jeg legger blant annet igjen overdoser med godteri og nærmest null trening.
Og jeg snur meg, og mot meg blåser lukten av nyklippet gress. Tilfeldig? Ja helt sikkert, men jeg legger det bevisst en mening. Jeg ser hvitveisen i skogkanten. Jeg beveger meg mentalt fra ”hva etterlater jeg meg” til ”hva er på vei for meg denne uken?”.
Det ble jo ikke mindre ekstase i topplokket da jeg så Jomfrulandfergen komme mot kaien. Hvor kan den ta meg denne uken?
Du kjenner igjen hvert fall to mentale verktøy her; 1) Konstruktiv indre dialog (kjennetegnes av å være løsningsorientert og nyttig), og 2) Symbolbruk og metaforer, det å åpne seg for å bruke «bilder» som en ressurs for å snu det mentale skipet.
Symbolbruk og bruk av metaforer kan sies å være en av de mer avanserte måtene å snu det mentale; og her har 75% av oss på jorden større utfordringer enn den resterende fjerdedelen av oss. (les mer om hvorfor her). Abstraksjoner, symbolbruk og metaforer faller nemlig ikke naturlig for alle, men som alt annet er det en ferdighet som kan trenes opp. Og det beste av alt, mengden bilder og metaforer tilgjengelig for oss er enorm, og er tilgjengelig for alle mennesker til enhver tid.
Det er imidlertid viktig å huske på 3 ting når du starter treningen:
1) Mental trening og indre dialog kjennes nok unaturlig i begynnelsen, men du er ikke klin kokos som fører en indre samtale.
2) Du trenger ikke å vende deg mot mystisisme og andre religiøse retninger for å tillegge objekter en mening, du trenger bare å ønske deg selv vel nok til å komme over den indre sabotøren som forteller deg at dette er ”tullete”.
3) Ikke gi opp. Skatten på andre siden er potensielt gigantisk, i det minste er den stor nok for å vende kjipe dager til gode dager. Og det er jo gigantisk det?
Min utfordring til deg, skulle du velge å ta den i mot: Det er vår; naturen og omgivelsene er stappfull av saker og ting i blomstring, mennesker som vasker bil, vann som sildrer, luft som fylles i sommerdekkene. Det er metaforer tilgjengelig i fleng.
Hva er et ”bilde” du tillegge mening for deg selv denne uken, som vil hjelpe deg å snu eller justere på det mentale?
Make it happen!
Hilsen Anders
