Jeg tenkte jeg skulle skrive om kreativitet i dag. På denne grå mandagsmorgenen. Etter en heftig lørdag. Og en slapp søndag.
Fordrer ikke kreativitet at jeg i det minste kjenner meg ørlittegranne kreativ?
Nei. Og det er det kule med min lille personlige erfaring jeg nå skal dele med deg.
Vanligvis når du leser om kreativitet i blogger og magasiner så er det alltid fargesprakende omgivelser, artige oppskrifter og rollespill som er hemmeligheten.
Men guess what; vi har ikke tid til å dra en kollega bort i et hjørne for å «bytte roller», eller lage en collage av morsomme ideer for å bli kreativ. Seriøst? Av og til lurer jeg på hvem som betaler for slike work-shops og om de i det hele tatt har lest manuset før fakturaen kommer i posten.
Derfor, om vi skal levere varene, må vi sørge for vår egen effektivitet og ta ansvar for å levere selv selv på de dårlige dagene. Og du sikkert er enig i at vi fleste har noen dårlige dager gjennom året, så det bør være plenty å tjene på å fokusere på å hente mer ut av dem.
Av og til er dagene som på bildet under; film noir, gråt, trist, litt seig.
En slik dag hvor du enten har stått opp på feil bein, er liff gufsen i formen eller har fått deg en nesestyver av en dårlig nyhet.
Hva gjør vanligvis en dårlig dag med deg?
Den gjør i hvertfall meg mer negativ, mer mistenksom, mer sårbar, lettere furten og raskere småsur. Du kjenner deg kanskje igjen i det?
Så, forrige uke mottok jeg en tilsynelatende hyggelig henvendelse fra en leser, meldingen var overdrysset med smilefjes og positive ord, men siden jeg hadde en møkkadag var det akkurat som jeg ante at det lå noe syrlig mellom linjene. Det var spesielt ett ord som stakk seg litt ut.
Mistenksomheten slo inn. Jeg ble sur. Og det var jo min egen tolkning som gjorde meg sur, (som sier en hel del om hvordan oss mennesker sjeldent oppfører oss helt rasjonelt), men siden jeg stort sett holder en mulighetsorientering i det meste av mine sysler så valgte jeg å ta kontakt med leseren for å høre om mine mistanker var riktige. Og gjett om de var. Og jeg lærte en drøss om meg selv ved å henvende meg til ham. Det ble en skikkelig shocker for meg; at min elendige dag og mistenksomheter visste seg å være en gigantisk inngangsport til nye erkjennesler og læringer.
Hva fordrer det av deg, det å utnytte dårlige dager?
To ting.
1. Når du kjenner irritasjonen og mistenksomheten komme, behandle den som en ressurs, en slags kilde til en annerledes kreativitet og nysgjerrighet. Bruk dine egne minus-tolkninger og negative antagelser som en trigger til å bli nysgjerrig! Spør deg selv; hva kan jeg oppdage her som jeg vanligvis ville oversett?
2. Alt handler om aksept; aksepter at dagen er kjip, og at det fra den kjipe dagen kan komme gode ting. Det som skjer da er at du slipper ned den mentale motstanden du har mot den kjipe dagen, og den kjipe dagen trekker seg lengre bort mentalt, i stedet for å pushe hardt tilbake. Mye kan skape en dårlig dag, men det som oftest holder den ved like er akkurat denne motstanden? Så hvordan slippe motstanden? Høres jo både mystisk og vanskelig ut, gjør det ikke? Det er overraskende enkelt, jeg sier til meg selv: Slipp motsanden, slipp motstanden, slipp motstanden. Samtidig som jeg forsøker å puste bra. Gjenta, gjenta, gjenta.
Funker det? Jepp. Om det jeg har skrevet over makes sense for deg eller ikke, det er opp til deg, men jeg kan forsikre deg om at jeg har skrevet dette på en aldeles dårlig dag. Så noe må det være i det.
Make it happen!
Anders H.
