Forfatter: Anders Hov

Jeg tenkte jeg skulle skrive om kreativitet i dag. På denne grå mandagsmorgenen. Etter en heftig lørdag. Og en slapp søndag.

Fordrer ikke kreativitet at jeg i det minste kjenner meg ørlittegranne kreativ?

Nei. Og det er det kule med min lille personlige erfaring jeg nå skal dele med deg.

Vanligvis når du leser om kreativitet i blogger og magasiner så er det alltid fargesprakende omgivelser, artige oppskrifter og rollespill som er hemmeligheten.

Men guess what; vi har ikke tid til å dra en kollega bort i et hjørne for å «bytte roller», eller lage en collage av morsomme ideer for å bli kreativ. Seriøst? Av og til lurer jeg på hvem som betaler for slike work-shops og om de i det hele tatt har lest manuset før fakturaen kommer i posten.

 

Derfor, om vi skal levere varene, må vi sørge for vår egen effektivitet og ta ansvar for å levere selv selv på de dårlige dagene. Og du sikkert er enig i at vi fleste har noen dårlige dager gjennom året, så det bør være plenty å tjene på å fokusere på å hente mer ut av dem.

Av og til er dagene som på bildet under; film noir, gråt, trist, litt seig.

En slik dag hvor du enten har stått opp på feil bein, er liff gufsen i formen eller har fått deg en nesestyver av en dårlig nyhet.

 

Hva gjør vanligvis en dårlig dag med deg?

Den gjør i hvertfall meg mer negativ, mer mistenksom, mer sårbar, lettere furten og raskere småsur. Du kjenner deg kanskje igjen i det?

Så, forrige uke mottok jeg en tilsynelatende hyggelig henvendelse fra en leser, meldingen var overdrysset med smilefjes og positive ord, men siden jeg hadde en møkkadag var det akkurat som jeg ante at det lå noe syrlig mellom linjene. Det var spesielt ett ord som stakk seg litt ut.

Mistenksomheten slo inn. Jeg ble sur. Og det var jo min egen tolkning som gjorde meg sur, (som sier en hel del om hvordan oss mennesker sjeldent oppfører oss helt rasjonelt), men siden jeg stort sett holder en mulighetsorientering i det meste av mine sysler så valgte jeg å ta kontakt med leseren for å høre om mine mistanker var riktige. Og gjett om de var. Og jeg lærte en drøss om meg selv ved å henvende meg til ham. Det ble en skikkelig shocker for meg; at min elendige dag og mistenksomheter visste seg å være en gigantisk inngangsport til nye erkjennesler og læringer.

Hva fordrer det av deg, det å utnytte dårlige dager?

To ting.

1. Når du kjenner irritasjonen og mistenksomheten komme, behandle den som en ressurs, en slags kilde til en annerledes kreativitet og nysgjerrighet. Bruk dine egne minus-tolkninger og negative antagelser som en trigger til å bli nysgjerrig! Spør deg selv; hva kan jeg oppdage her som jeg vanligvis ville oversett?

2. Alt handler om aksept; aksepter at dagen er kjip, og at det fra den kjipe dagen kan komme gode ting. Det som skjer da er at du slipper ned den mentale motstanden du har mot den kjipe dagen, og den kjipe dagen trekker seg lengre bort mentalt, i stedet for å pushe hardt tilbake. Mye kan skape en dårlig dag, men det som oftest holder den ved like er akkurat denne motstanden? Så hvordan slippe motstanden? Høres jo både mystisk og vanskelig ut, gjør det ikke? Det er overraskende enkelt, jeg sier til meg selv: Slipp motsanden, slipp motstanden, slipp motstanden. Samtidig som jeg forsøker å puste bra. Gjenta, gjenta, gjenta.

Funker det? Jepp. Om det jeg har skrevet over makes sense for deg eller ikke, det er opp til deg, men jeg kan forsikre deg om at jeg har skrevet dette på en aldeles dårlig dag. Så noe må det være i det.

 

Make it happen!
Anders H.

 

 

Velkommen inn.

Jeg er nysgjerrig, hvem er du? Hvorfor klikket du deg inn hit? Hva er du nysgjerrig på i dag? Forhåpentligvis er du nysgjerrig på hva som står nedover i denne bloggen? Forhåpentligvis er du nysgjerrig på hvordan du kan oppnå enda sterkere og mer bærekraftige resultater i din rolle.

Nysgjerrighet er nemlig ferdigheten som kan gi deg overraskende gode resultater når det kommer til å få ut det beste av dine ansatte eller de rundt deg. Og det beste av alt. Nysgjerrighet er en ferdighet du kan utvikle! Å utvikle sin nysgjerrighet er den sikreste måten å slipe sagen sin på!

På en skala fra 1 til 10, hvor 10 er fantastisk nysgjerrig – hvor plasserer du deg selv på denne skalaen?

Hvorfor er nysgjerrighet en ferdighet som gir dramatiske forbedrede resultater? Av den enkle grunn av at når din medarbeider eller bedre halvdel blir utsatt for din fascinasjon og nysgjerrighet går hjernen inn i en langt mer avslappet modus, og de delene av hjernen som produserer stresshormonet Kortisol blir ikke aktivert i noen særlig grad. Forsøk viser at mennesker som blir utsatt får en ikke-evaluerende «utspørring (eller undring)» har 50% lavere produksjon av Kortisol*, noe som gjør dem langt bedre i stand til å å tenke kreativt og langsiktig**.
*Arnsten, 2008 **Rock and Page, 2007

Og det er jo det vi vil, er det ikke?

Et eksperiment til deg: Som et nysgjerrig barn, løft håndflaten opp foran ansiktet ditt. Se på kurvene og linjene i hånden din. Legg merke til hvordan denne hånden, med tankens kraft og elektiske impulser, beveger seg, akkurat når du vil det. Gjør det i sakte film. Fantasitsk? Fantastisk!

Joa, enig, å studere hånden sin gir ikke umiddelbare resultater med dine medarbeidere, kolleager eller bedre halvdeler. Eller gjør det? Hva har dette med nysgjerrighet å gjøre spør du kanskje? Jo, fascinasjon er nemlig fødeplassen til all nysgjerrighet.

Å være nysgjerrig vil si å la seg bli fascinert og forbløffet av både nye og gamle ting, mennesker du har kjent lenge, og mennesker du nettopp har møtt. Og hele utfordringen med å få til virkelig bevegelse hos de rundt deg er å restarte nysgjerrigheten med et bevisst valg. Vi glemmer nemlig fascinasjon og nysgjerrighet fordi saker og ting blir gammelt nytt. Etter vi «vet», så kjeder vi oss. Og som du vet, så handlet veldig mye før i tiden om å vite, kunne glosene, huske det riktige svaret osv. Men som du helt sikkert er i ferd med å oppdage, så handler relasjonell ledelse ikke om svarene, men om nysgjerrighet på hva som kan bli, hva som ligger skjult i dine medarbeidere eller omgivelser.

Er dine ansatte eller kollegaer blitt gammelt nytt for deg? Hvis nei, hva er det som virkelig fascinerer deg med dem?

Som coach er nysgjerrighet en ferdighet jeg kontinuerlig arbeider med, praktiserer og videreutvikler. Og hvorfor tror du? Fordi det er en kilde til ekstremt mye god informasjon, inspirasjon og rett og slett flere morsomme øyeblikk. Så du kan enten fortsette å være enda mer nysgjerrig enn du er i dag og eksperimentere hvordan denne ferdigheten kan hjelpe deg å oppnå enda bedre resultater. Så du kan fortsette å slipe med uslipt sag. Eller du kan trene nysgjerrigheten din, slipe saga og bli den mest effektive lederen og medmennesket du kan bli.

3 enkle øvelser for deg som vil slipe sagen:

For nybegynneren: Ta opp en penn. Studer den. Tenk deg at bak dette designet har det sittet en høyt utdannet og dyktig person og gjort seg flid med å skape et noe nyere design enn den forrige pennen. Klarer du å la deg fascinere?

For den viderekommende: Legg deg under kjøkkenbenken/vasken og studer alle ledningene og rørene du ser. Ikek begynn å rengjør og fikse, bare la deg undre.

For den modige: Neste gang en kollega eller ansatt kommer bort til deg med en idé, bli nysgjerrig på hva som gjorde at han eller hun kom opp med ideen, hva som trigget personen ved denne ideen, undre deg og spør hva som kunne tatt denne gode ideen til et enda høyere nivå? Undre deg over hva enn som kjennes naturlig for deg.

Mer om hvordan forbedre din lytting: Kvaliteten på din lytting = kvaliteten på deg?

Make it happen!
Anders H.

 

Det blir mer og mer uvanlig å bli lyttet godt til. Fordi vi holder et svært høyt tempo: på jobben, mellom møter og mellom e-poster, i barnehagehenting og middagslaging, det blir rett og slett mindre rom for å lytte. I stedet for å lytte utveksler vi ord og meninger, vi hører våre egne meninger om det som blir sagt, vi utveksler ideer og tanker med oss selv som utgangspunkt. Dette er på ingen måte feil, det er jo mye av dette livet dreier seg om.

God lytting har imidlertid en sterkere transformativ effekt på den som blir lyttet til, og på deg selv. Noe skapes når vi lytter godt. Batteriene lades på en måte som vi sjeldent vet hvordan vi kan beskrive.

Rå lytting handler om hvor vi retter fokuset vårt, vår intensjon om å forstå hva den andre forsøker å kommunisere. Og som oftest handler det om å lytte til det som ikke blir sagt. Hva forsøker den andre å si, egentlig?

Dagens refleksjon

Hvilket terningkast gir jeg min lytting? Og når er jeg en femmer eller sekser på terningen?

Ukens utfordring

Når du i løpet av uken er i en god samtale med noen, forsøk å lytte bak ordene, til det som ikke blir sagt. Hva opplever du da? Hvilken tilgang har du da? Hvilken ressurs blir du da? Et praktisk tips til denne øvelsen er: Etter du har hatt munnen «mer eller mindre igjen et minutts tid», i ditt eget hode, sett et adjektiv på personen du lytter til. Høres personen ut som den er: Sint, Skuffet, Glad, Ekstatisk, Bekymret, Nervøs, Lei seg, På randen, Spent, Forbannet, Undrende, Sårbar. Og vil du ta denne utfordringen hakket lengre: Spill adjektivet tilbake til den du lytter til på følgende måte: «Du høres <adjektiv> ut». Du høres glad ut!

Vær åpen. Se hva som skjer. Se hva som blir mulig i samtalen da!

Les om Aktiv lytting, Kunsten å lytte eller om det å være «døv»

Make it happen!
Anders H.

Jeg har vært aktiv utøver av såkalt ”mental trening” i flere år nå, og pr. i dag vil jeg ubeskjedent plassere meg i en av de øverste divisjonene hva gjelder resultatene jeg oppnår. Men selv jeg kjenner på utfordringene med å vende tilbake etter påskeferien, solbading, rødvin, sjokolade og familiehygge. Da jeg forlot hytta slo det meg at jeg skulle skrive et blogginnlegg om mental trening for god tilbakevending til hverdagslivet etter ferien.

Nærmere bestemt så slo det meg da jeg skulle lukke grinden, for da opplevde jeg det som best kan beskrives som en bevissthet om bevisstheten jeg har om det å være bevisst.

 

Jeg hadde hele formiddagen kjent på en uro, kanskje jeg grudde meg litt for å ta fatt på en ny arbeidsuke, eller til den lange turen hjem, i en endeløs kø. Jeg hadde forsøkt alt fra puste med magen til visualisering (som vanligvis er to gode verktøy). Men det funket bare ikke.

På vei mot fergen som skulle ta oss tilbake til fastlandet, går jeg gjennom en kugrind, en port som skal holde kuene på øya borte fra visse områder på øya. Og i det jeg skal til å lukke grinden får jeg endelig et mentalt gjennombrudd, jeg klarer endelig å aktivisere bevisstheten. «Alt som skulle til var ei kugrind». Dette leder meg så til å starte og føre en indre dialog smekkfull av overførte betydninger, metaforer og symboler.

Hva lukker jeg døren til ved denne påskeferien? Jo jeg legger blant annet igjen overdoser med godteri og nærmest null trening.

Og jeg snur meg, og mot meg blåser lukten av nyklippet gress. Tilfeldig? Ja helt sikkert, men jeg legger det bevisst en mening. Jeg ser hvitveisen i skogkanten. Jeg beveger meg mentalt fra ”hva etterlater jeg meg” til ”hva er på vei for meg denne uken?”.

Det ble jo ikke mindre ekstase i topplokket da jeg så Jomfrulandfergen komme mot kaien. Hvor kan den ta meg denne uken?

Du kjenner igjen hvert fall to mentale verktøy her; 1) Konstruktiv indre dialog (kjennetegnes av å være løsningsorientert og nyttig), og 2) Symbolbruk og metaforer, det å åpne seg for å bruke «bilder» som en ressurs for å snu det mentale skipet.

Symbolbruk og bruk av metaforer kan sies å være en av de mer avanserte måtene å snu det mentale; og her har 75% av oss på jorden større utfordringer enn den resterende fjerdedelen av oss. (les mer om hvorfor her). Abstraksjoner, symbolbruk og metaforer faller nemlig ikke naturlig for alle, men som alt annet er det en ferdighet som kan trenes opp. Og det beste av alt, mengden bilder og metaforer tilgjengelig for oss er enorm, og er tilgjengelig for alle mennesker til enhver tid.

Det er imidlertid viktig å huske på 3 ting når du starter treningen:

1)   Mental trening og indre dialog kjennes nok unaturlig i begynnelsen, men du er ikke klin kokos som fører en indre samtale.

2)   Du trenger ikke å vende deg mot mystisisme og andre religiøse retninger for å tillegge objekter en mening, du trenger bare å ønske deg selv vel nok til å komme over den indre sabotøren som forteller deg at dette er ”tullete”.

3)   Ikke gi opp. Skatten på andre siden er potensielt gigantisk, i det minste er den stor nok for å vende kjipe dager til gode dager. Og det er jo gigantisk det?

Min utfordring til deg, skulle du velge å ta den i mot: Det er vår; naturen og omgivelsene er stappfull av saker og ting i blomstring, mennesker som vasker bil, vann som sildrer, luft som fylles i sommerdekkene. Det er metaforer tilgjengelig i fleng.

Hva er et ”bilde” du tillegge mening for deg selv denne uken, som vil hjelpe deg å snu eller justere på det mentale?

Make it happen! 
Hilsen Anders

Ikke alle ledere er Gamechangers. Ikke alle ledere kan, vil, eller motiveres av å sette varige spor i organisasjonen, eller hos menneskene i den. Men er du som meg, så bruker du kanskje noe tid på å reflektere over ”hva er egentlig mitt unike bidrag?” Gamechangers, akkurat som toppidrettsutøvere bruker mer tid på å reflektere over hvordan de kan innovere seg selv for å innovere prosessene og resultatene. De får oftere de aha-øyeblikkene hvor de ser noe resten ikke ser, noe som gjør dem eksepsjonelle, og ikke bare gode.

Påsken – en tid for refleksjon?

Noen har spurt meg hvordan jeg har tid til å reflektere hele tiden. Da svarer jeg at refleksjon ikke er noe annet enn bevissthet i aksjon, og tankesettet kan trenes til å ha fokus på det som er nyttig til enhver tid. Vi trenger ikke 90 minutter, stearinlys, hyttetur eller et glass vin for å reflektere, selv om det kan være hyggelig nok det. Vi har utrolig mye dødtid som brukes til unyttige tanker; det være seg turen til kaffemaskinen, tiden i heisen, webbrowsingen på facebook.com, vg.no eller rolex.no, eller ikke minst, bekymringer. Men heldigvis står påsken for tur!

Milevis med terreng, både for nytelse, trening og refleksjon. For noen av oss er det tre sider av samme sak.

Dette er et innlegg for alle Gamechangere der ute, eller for de av oss som ønsker å ha en impact på organisasjonen eller menneskene i den. Og grunnen til at jeg legger ut dette innlegget i dag, på søndag før påske, er at jeg skal komme med et uvanlig ønske: Jeg utfordrer deg til å plukke ut de viktigste spørsmålene fra dette innlegget og kose deg med dem i påsken.

Synes du det var en dum idé? Vil du ha fri i påsken? Du fortjener fri, det er jeg helt sikker på, men Gamechangere tar ikke fri, fordi refleksjoner om det å ha ekte impact er ikke jobb, det kommer naturlig, for de beste.

Er jeg en gamechanger? Ønsker jeg å være det?

Lederoppgave eller oppdrag?

Er du på en misjon eller er du et offer for kalenderen og gjørelistene?

Vi snakker som regel om oppgavene til en leder, men få snakker om lederoppdraget. Et oppdrag er å regne som en «misjon» og en oppgave av større karakter, noe som favner noe langt mer. Og kanskje til og med strekker seg over lengre tid. Tar jeg meg litt kunstnerisk bloggfrihet og forlenger ordet «oppdrag» til «oppdragelse» kan vi med litt fantasi lede tankene våre mot den virkelige utfordringen som de fleste av dagens ledere står overfor, nemlig det å skape det et rammeverk for noen å vokse, leve og blomstre i. Og hva minner det deg om? Jo, kultur.

Hva er min misjon?

Er du klar for noen rå refleksjoner? Hvis du virkelig er klar for noen rå refleksjoner så bør det kjennes litt ut som på bildet under. Det kiler litt. Du blir litt skremt. Samtidig gir det en følelse av virkelig å leve. Av å ta ansvar.

Har jeg som leder i dag, ansvaret for kulturen i bedriften om 5 – 10 år?

Etter å ha startet opp egen bedrift er det et spørsmål jeg har stilt meg, både når jeg ser fremover, men også når jeg ser meg tilbake. Har jeg ansvaret for kulturen som kommer til å være rådende i denne bedriften i fremtiden?

Svaret på spørsmålet over er et utvetydig JA i min bok. Men denne står dette som en egen arbeidsoppgave i stillingsinstruksen din, ei heller på agendaen på medarbeidersamtalen eller møtet med styreformannen eller CEO. Men det er nå så. La oss heller skli elegant over til den virkelige lederutfordringen som et slikt JA impliserer.

Hva skjer når vi som ledere bytter jobb oftere enn noen sinne? (et økende tall ifølge Aftenposten og «vi» spåes å ha 12-14 jobber før fylte 35 år). Hvor går grensen mellom å gjøre en god jobb på kort sikt, og det å skape noe på lang sikt? Er din virkelige lederutfordring, dersom du liker å tenke på at du er en kulturskaper, at du bør bli lengre i lederjobben din?

Svaret på det er kanskje ja. Men ikke hvis det kjennes som et offer og du stopper opp i utviklingen.

Men hvis du er enig i den kjente tesen om at «du alltid har et valg», og at du kan velge hvilket perspektiv du har på din rolle, ville ikke det si at en Gamechanger i stor grad kan innovere seg selv, og skape utvikling der andre velger og takke for seg å søke nye utfordringer?

Et uomtvistelig faktum for situasjonen du er i nå, når det kommer til din mulighet til å bygge kultur, er selvsagt hvilken kultur det er i bedriften akkurat nå. Er det endringsvilje i forhold til rollen din? For å utvikle deg der du er?

Hvorfor organisasjonskultur sjeldent endres. Og hvordan en Gamechanger endrer den.

Ja, det er riktig nok mange organisatoriske valg som kan skape en god organisasjonskultur. Men nå er du på Anders´ blogg, og min forretningsidé er personlig, personlig innovasjon og transformasjon gjennom kraftfulle samtaler, og derfor, akkurat som en stor pyramide består av mange ”små” stein, er også kultur bygget opp av menneskene i den. Og kultur kan bare endres om den enkelte tar ansvar.

Så vil du være en Gamechanger, eller du vil være det oftere, må du ha en bevissthet omkring en rekke momenter; her er 3 steder å lete:

1)    Fra hvor opererer jeg som leder?

De siste 20 års lederforskning og lederutvikling har fokusert på hva gode ledere gjør og hvordan de opptrer. Dermed har også ledere som har fulgt med litt i timen, og som ikke tar jobben som en selvfølgelighet, gjort det samme. Det er mye smart med å kopiere adferd, men det kommer ikke til å holde i fremtiden. Utfordringene vil komme raskere, du må reagere raskere, mer instinktivt, du må vite fra ”hvor” du opererer som leder.

Se for deg en av verdens beste kunstnere; vi kan studere hva han gjør, måten han fører penselen på, hvordan han påfører maling. Men få vet nok ”fra hvor” han opererer når han står foran det hvite lerretet. Hvordan han eller hun aktivt trigger sin inspirasjon og motivasjon, hvilke personlige verdier som skal komme frem i maleriet osv. Jo flinkere kunstner, jo bedre tilgang til de naturlige beslutning- og motivasjonstriggere. Ikke ulikt effektiv ledelse.

Her er noen andre spørsmål du kan reflektere over til påskesjokoladen; Hva gjør meg til en virkelig bærekraftig og ekte leder? Er jeg den lederen jeg ønsker å være? Hvor lykkes jeg i dag?

2)    Hva er i blindsonen min?

Hva holder meg tilbake i dag som jeg ikke kan se? Hvilke usynlige kjettinger har jeg rundt bena mine, som hindrer meg i å stige til storhet og virkelig gjennomføre? Hva gjør jeg i dag som er enormt bra? Hvilke steg må jeg ta for å transformere mine gode kvaliteter til effektiv impact?

3) Hva etterlater du deg for hvert skritt du tar gjennom dagen?

Når du forlater et rom med medarbeidere, ledere eller kunder,  ”hvilken stemning eller tro” etterlater du deg? Er det en følelse av håp, storhet og gjennomføring? Eller merket de i det hele tatt at du forsvant? Se på din etterlate stemning som en «odør» eller en lukt, jeg får håpe du ikke etterlater deg en stinkende lukt, ei heller en «used car salesman cheap perfume». Men om jeg tillater meg i å gå inn i det kunstneriske perspektivet så vil en Gamechanger etterlate seg en stemning av både en ny vår, soloppgang og seier. Noen ganger mer subtilt enn andre, men alltid en følelse av at menneskene rundt deg er på lag med deg og at de er på et vinnerlag.

Vær tøff nok til å spørre deg: Hvilken effekt har jeg på mine medarbeidere, og trenger jeg virkelig en medarbeiderundersøkelse for å fortelle meg det? Dette spørsmålet, som du kanskje merker, kan ta måneder og år og besvare, og det er derfor vi ofte har dyre konsulentfirmaer med flotte undersøkelsesverktøy, men fyller du dødtiden med spørsmål som dette kommer du garantert til å bli en Gamechanger. For da er du i ferd med å besvare spørsmål nummer 1: ”Fra hvor opererer jeg som leder?”.

Make it happen! 
Hilsen Anders

 

Helgen står for døren; og denne refleksjonen kan utgjøre en forskjell for hvordan helgen din blir; god eller fantastisk. At helgen er mer enn burde-burde har en eller annen tabloidavis minnet oss på til gangs, men er du som meg og ser mindre og mindre på TV-reklame så er det kanskje lenge siden du har fundert over det?

Kanskje kan denne refleksjonen være noe å ta med inn i solnedgangen? Bruk 2 minutter; ta en varetelling i den mentale garasjen:

Hva er status på dine ”Burde-burde” vs dine ”Vil og ønsker”?

Ta et bevisst valg, og burde-burde kan bli en god opplevelse, eller så kanskje gjør du som meg i helgen og parkerer burde-burde langt der inne hvor han fortjener å være akkurat nå; innerst i boden.

Make it happen! 
Hilsen Anders