Jeg har brukt helgen på å reflektere rått, og jeg har sett litt bakover på mine forskjellige lederjobber og lederutfordringer opp igjennom det siste tiåret. Og her er en refleksjon som jeg finner ganske så utfordrende å ta innover meg, men som er kanskje er en av de nyttigste jeg har tatt i denne helgen?
Hva om det meste som ikke fungerer i organisasjonen helt eller delvis skyldes meg, hvem jeg er og hva jeg gjør?
Bortsett fra ytterst sjeldne (og tragikomiske tilfeller), så er selvsagt ikke en person ansvarlig for alt galt.
Og det er en utenkelig tanke for de fleste.
Derfor er det et kraftig perspektiv å innta for en stakket stund.
For hva blir mulig når vi stiller oss i et slikt perspektiv? Kraftfulle saker, det kan jeg nesten garantere deg. Selv den minste endringen du velger å gjøre kan vise seg å være avgjørende for både egen og organisasjonens fremgang.
Hvorfor, tenker du kanskje? Fordi du, helt naturlig, vil velge å se for deg scenarier som ikke er de aller verste, men du vil nok erkjenne noe av det som faktisk er sannsynlig, og veien fra noe som er sannsynlig til endring er svært kort…
Det bare krever litt baller. For det gjør litt vondt.
Personlig effektivitet og suksess handler ikke om time management, det handler om rå refleksion!
Make it happen!
Hilsen Anders
