Jeg husker en medarbeider spurte meg om dette i min første lederjobb. Hehe, den var ganske hard å få i fleisen. Men det var kanskje det beste som noen gang har skjedd meg. Jeg takker (nesten daglig)(eeh) for at jeg hadde medarbeidere som var ærlige med meg. Og jeg takker faktisk meg selv også, at jeg evnet å lære.
Det er egentlig ganske lett å få en pekepinn om du lytter godt. Du kan jo spørre dine medarbeidere eller din bedre halvdel. Hva svarer de? Tja, om de er rimelig oppegående bør du nok tro på det de sier. Eller du kan starte med følgende spørsmål til deg selv: Snakker jeg mer enn 50 % av tiden i samtalene jeg har? Hvis svaret på det spørsmålet er ja, les videre. Hvis svaret er nei, så er du enten en god lytter eller så følger du ikke med. Uansett. Les videre.
Som jeg nevnte tidligere ligger nøkkelen i intensjonen du har for å lytte. Tror du eller tror du ikke at det har noe for seg til å lytte til medarbeideren din? Om du ikke har klint til med en skikkelig feilansettelse vil jeg tro at du ser noe i personen som sitter foran deg. Da kan en viktig lederoppgave meget vel være å lytte nøye etter.
Så hva er hovedutfordringen med å lytte godt? Utover intensjonen jeg nevnte over er forskerne skjønt enig at en stor utfordring for lytting det de kaller akkomodasjon og assimilasjon. Kort fortalt betyr dette at hjernen vår desperat forsøker å plassere de ordene vi hører inne i våre mentale rammer. Disse mentale rammene har blitt til fra vi var små barn. Ordene som kommer inn øret vårt filtreres gjennom minner, tidligere erfaringer, holdninger, dagens avis og andre ubevisste krefter. Så ordet som ble sagt, ender hvertfall ikke opp som ble det ment, heller slik det ble forstått.
– «Det var jo ikke det du sa»
– «Men det var jo det jeg mente»
Følg med, vi er i ferd med å nærme oss dynamitten!
-AndersHov
