Hvordan kunne jeg preke egoisme i 2013? Dette spørsmålet fikk jeg av en ung leder etter mitt forrige blogginnleg. Jeg var klar over at konseptet «egosime» ville være fremmed for noen, og jeg merker daglig hvor mye sprengkraft det ligger i ordet egoisme. Har du hatt noen utfordringer med å svelge konseptet om at egoisme er noe positivt?
Jeg hører ukentlig mennesker som selvbegrenser seg. Fordi «jeg kan ikke være egoistisk». Og det jeg opplever at det beste i personene begrenses og forsvinner. De tar bort den siste «sliden» som absolutt provoserer, men som er kjernen i det de opplever er sant. Eller når møtet endelig nærmer seg sak 4 på agendaen, en sak de virkelig tror på, så velger de den trygge linjen og toner ned budskapet sitt. Det er så mye fantastisk som blir borte i såkalte «ikke-egositiske» handlinger. «Egoismen som lederverktøy» er et av de nyttigste virkemidlene du har for å bli den tydelige skikkelsen som dine ansatte, dine kunder og dine nærmeste trenger at du er.
Visste du at Norge er verdens mest normrigide land*? Sammen med Pakistan. Dette er en seriøs motkraft for effektiv ledelse. Denne normrigiditeten innebærer at lederen stadig møter skjulte retningslinjer for hvordan han eller hun skal «føre sin selvrepresentasjon». Rundt deg, over alt, i følge undersøkelsen ligger det skjulte krav om forsiktighet, korrekt oppførsel og høy impulskontroll. Professor og sosialantropolog Hylland-Eriksen kaller det «det omvendte kjøleskap», det er kaldt på utsiden, men varmt inni. Ikke gjør noe som skiller deg ut! Vær en av oss! Play it safe!
Dersom du klarer å nyansere egoismen og benytte deg av den positive drivkraften som ligger i såkalte egoistiske valg, så vil du få utrolig mye hjelp i rollen som leder, og som person. Det er ingen motsetning mellom den sunne egoismen og nestekjærlighet. Vi lever i raushetens tid, og av og til vil rausheten komme til syne i enda større grad når vi som ledere aktiverer de innerste av de innerste drivkreftene som bor i oss, når vi tør å leve ut det vi står for, tør å hedre verdiene våre.
Jeg skal være ærlig med deg. Navnet på bloggen min er «ekthet er dynamitt», og det er vanskelig å forfekte et så «infisert» begrep som egoisme som noe positivt. Og det er med stor ærbødighet jeg derfor velger å knytte egoismen som drivkraft sammen med den fantastiske teksten av Marianne Williamson, som Nelson Mandela siterte i sin tiltredelsestale som president i Sør-Afrika i 1994:
Vår dypeste frykt skyldes ikke at vi kanskje ikke strekker til.
Vår dypeste frykt skyldes at vi har ubegrensede evner.
Det er vårt lys og ikke vårt mørke som skremmer oss mest.
Vi spør oss: Hvordan kan jeg være strålende, storartet og begavet, fantastisk?
Men egentlig: Hvordan kan vi ikke være det?
Vi er Guds barn.
At vi spiller små, gavner ikke verden.
Det er ikke noe åndelig opplyst ved å krympe sammen slik at andre mennesker ikke skal føle seg utrygge rundt en.
Det er meningen at vi alle skal stråle som barn.
Vi er født for å manifistere Guds herlighet som er i oss. Det er ikke bare i noen av oss; den er i alle.
Når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme.
Når vi blir frigjort fra vår egen frykt, vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre.
God søndag!
AndersHov
*Science, 2011. Differenced between tight an loose cultures.
