“People talking without speaking, people hearing without listening” sang Paul Simon og Art Garfunkel midt på seksti-tallet. Denne sangen er for mange blitt stående som det første møtet med det underlige paradokset ”å høre, men likevel ikke lytte”. Det er kanskje en grov generalisering, men jeg klarer ikke å unnslippe følelsen at det faktisk lyttes svært sjeldent, det være seg i lederrollen, i vennegjengen eller over kjøkkenbordet. Av og til er det som om ”lyttingen” simpelthen er en obligatorisk tidspassasje i påvente av å få formidlet vårt eget budskap.
Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å lytte på en ekte og oppriktig måte? Tenk over hvor mye trening vi har fått i å skrive oppgaver eller holde presentasjoner. Fra å skrive særoppgave på ungdomsskolen til prosjektoppgaver på høyskolen eller holde taler i bryllup eller deltagelse på kurs i presentasjonsteknikk. Tenk så over dette; hvor mye opplæring har du egentlig fått i å lytte? Og hva vil det egentlig si å lytte godt?
Når du lytter godt får både du og den du lytter til direkte avkastning på tiden dere investerer i å kommunisere. Aktiv lytting skjer når du kontinuerlig arbeider med informasjonen som mottas fra den andre parten. Når du lytter aktivt lyttes det med nysgjerrighet og det er et ønske om å bygge på tanken til den andre. Det som skjer når en person blir ”utsatt for aktivt lytting” er at et grunnleggende behov som mennesker ivaretas, nemlig anerkjennelse. Vi blir en del av laget og våre ideer og innspill blir tatt med i vurderingen. Vi føler oss forstått og verdsatt.
«I det 21. århundret kan lederen bare oppnå de beste resultater hvis den
skaper et milljø hvor de krefter som ligger latent i deres ansatte kan slippes løs»
– Carl Otto Scharmer, MIT.
Så, er det å lytte godt sexy? Nops! (eller kanskje tja?)
Er det et av de beste verktøyene et menneske har i verktøykassen sin? You bet!
Og ikke bare som leder, men som medmenneske, ektefelle og forelder.
-AndersHov
