Har du 90 sekunder og en penn? Dadaaaaa!

Vil du være med på et lite eksperiment?

Dette lille grandiose eksperimentet består av tre steg. Scroll sakte og målrettet!

Er du klar?

Steg 1: Finn frem penn og et papir, eller (om du er typen som, pøh, trenger ikke penn, detta husker jeg nok), «make som mental notes», som det så fint heter.

Gjør deg klar.

Steg 2: Når du er klar, scroll deg nedover på siden til et bilde kommer frem. Stirr på dette bildet i 30 sekunder (slapp av, det er ikke noe optisk illusjon hvor linjene beveger seg eller hvor Jesus kommer frem i en prikk).

Når de tretti sekundene har gått, scroll videre nedover og følg instruksjonen i steg 3.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjermbilde 2013-06-21 kl. 23.22.23

 

 

 

 

 

 

 

 

Steg 3: Gi deg nå 30 sekunder på å lage en liste med alle de ordene du kommer på som beskriver bildet. Gjør det nå! Scroll videre når de 30 sekundene har gått.

 

 

 

 

 

Scroll videre.

 

 

 

 

 

 

By the way, ikke vent deg et fantastisk morsomt poeng som kommer til å få deg til å dette av stolen. Som jeg nevnte, dette er ingen optisk illusjon hvor du kanskje klarer å se både en gammel og en ung dame, selv om, den er ganske kul den (selv om den kanskje ikke lenger får folk til å ramle av stolen).

Det du imidlertid kan forvente deg er et fantastisk undervurdert poeng. Spør du meg vel og merke. Og, som du kanskje skjønner handler dette beskjedne eksperimentet om hvordan du tar inn informasjon.

 

 

 

Se på listen din. Jeg vil i all beskjedenhet tippe, det vil si, sjansen er faktisk ganske stor for at du enten skrev konkrete ord som A) ”Orange, solnedgang, to mennesker, fugler, ” osv. eller en mer abstrakt variant av B) ”Varme, kjærlighet, samliv” og lignende. Stemmer det?

På starten av listen din vil jeg tippe at det enten er flest A-ord eller B-ord. Så kanskje mot slutten av dine 8 – 12 ord så kanskje det begynner å bli en liten miks av konkrete og abstrakte ord. Stemmer det?

Så har jeg noe poeng med alt dette da? Jepp. Denne oppgaven illustrerer et veldig godt poeng i forhold til vår psykologiske oppbygning, nemlig hvordan vi er forskjellige i måten vi tar inn informasjon på. Og tro meg, kunnskapen om denne forskjelligheten kan være gull verdt. Enten du skal skape et suksessfullt samliv eller en suksessfull karriere.

Så tilbake til saken, det har seg nemlig slik at 75% av menneskene på jorden ville skrevet ned en overvekt av A-ordene, mens resten, kjapt regnet ut, hmm, 25%, ville skrevet ned en overvekt av B-alternativene. Den berømte psykologen Carl Jung kaller disse to forskjellige måtene å ta inn informasjon på for Sansning og Intuisjon. Sanseren, som tilhører de 75% jeg nevnte, kommuniserer konkret og rett frem og bruker eksempler og anekdoter. Den intuitve kommuniserer i generelle og abstrakte vendinger og bruker metaforer og bilder.

Å ta innover seg denne relativt enkle forskjellen gir et spennende utgangspunkt for å forstå samarbeid, og hvordan vi kan samarbeide enda bedre. Den øker rett og slett forståelsen vi har for hverandre.

Så hvordan kommuniserer du i en jobbsituasjon når tidsfristen nærmer seg? Og hvordan kommuniserer din kollega med deg?

Det handler jo selvsagt om bevissthet. Hvordan vil en ubevisst sansende selger selge til den intuitive kunden? Ikke særlig mye vil jeg tro. Hvordan vil den sansende konkrete pasienten forstå den intuitive legens metaforer og bilder? Ikke så godt vil jeg tro. Hvordan vil den ubevisst intuitive lederen fenge sin konkrete sansende medarbeider? Ikke mye tror jeg.

Hvordan utarter krangelen seg mellom den sansende mannen og den intuitive damen? Down hill?

Nix, ikke med bevissthet om sansning og intuisjon! Så er det for drøyt å kalle det en oppskrift på suksess? Nja, kanskje litt. Men jeg tror ikke det er for drøyt å kalle det en ingrediens.

For å lese mer om dette sjekk ut innlegget Er vi på samme planet?. Skulle du heller være mer interessert i optiske ilklusjoner, sjekk ut denne: Gammel Dame eller Ung dame 🙂

AndersHov

Surkållytting og storhandel

Jeg møtte meg selv skikkelig i skuffen her forleden dag…

Madamen og jeg har bestemt oss for å gjøre et større matinnkjøp pr uke, da hun leste i et magasin at det var veldig økonomisk. Jeg er jo sjeldent fremmed for å spare en slant, og om vi kan spare nok penger til en tur til Mexico (som det sto i bladet) så gjerne for meg. Bra initiativ kjære!

Så, søndag kveld var tiden kommet for at vi skulle planlegge mandagens storhandel. Som den bevisste kommunikatøren jeg er (les. forsøker å være) spurte jeg om hun kunne lukke ned pc´n, slik at vi kunne være helt tilstede i planleggingen. Hun la vekk pc´n, forståelsesfull som hun er, og vi var klare for planlegging. Så skjedde det noe interessant. Jeg står parat ved matskuffen for å sjekke hva vi har og hun foreslår en middagsrett. Hvorpå jeg snarlig parerer, «Ja, så kan vi bruke den surkålpakka her, den går jo snart ut på dato». Jeg ser bort på min kjære, hun rister på hodet og svarer, «Det var jo nettopp det jeg sa».

En klassisk tabbe. Hvilken planet var jeg entlig på?

Som du kanskje har merket er smarttelefoner og nettbrett utrolig forstyrrende elementer for samtalen, men det er jammen meg ubevisste tanker også. Nivå 1 lytting var det som skjedde med meg søndag kveld. Eller Surkål-lytting som jeg fra og med søndag alltid vil kalle det.

(For mer om nivå 1 lytting – klikk på «Hemmeligheten bak all effektiv lytting» til høyre)

Lytting forekommer som nevnt tidligere på flere nivåer. Noen ganger er vi mest opptatt av oss selv (naturlig nok), andre ganger er vi fokusert og tilstede for den andre. Og andre ganger lytter vi med mer enn bare ørene våre, vi lytter kanskje med øynene, med spørsmål, eller til og med kanskje med intuisjonen vår. Poenget er at dette varierer alt ettersom hvilke situasjon vi er i.

Så, hvilken lytter er du? Eller i hvilken lytte-kategori befinner du deg oftest i?

Ikke-lytteren: Det gjøres lite eller ingen forsøk på å høre hva som blir sagt. Det er nærmest å betrakte som uekte lytting. Det handler egentlig mest om ikke-lytteren selv. Her avbrytes det over lav sko og han må alltid ha det siste ordet. Ikke-lytteren er ofte beskrevet som en sosial katastrofe og «bedreviter».

Den marginale lytteren: Hun hører noe mer enn ikke-lytteren. Det lyttes overfladisk, og det er aldri noe ønske om å gå under overflaten. Hun utsetter utfordringene som kommer opp i samtalen. Hun blir ofte forstyrret av egne tanker og ideer om temaet. Når hun først lytter er det ofte etter fakta mer enn hovedidéene. Faren med den marginale lytteren er at det virker som hun lytter, og den andre parten kan føle seg forstått.

Den evaluerende lytteren: Han forsøker å virkelig å høre hva som blir sagt, men ikke nødvendigvis hva som menes. Han er god på lytte-teknikkene, men legger ikke merke til den andres kroppsspråk, tonefall og ansiktsuttrykk (les: trist, frustrert, stresset). Han tror han virkelig forstår de som er rundt ham, men egentlig er han bare flink til å forutse hvor samtalen går, og former fortløpende meninger om hva resultatet bør bli.  

Den aktive lytteren:  Hvis du ungår å evaluere det den andre sier, og virkelig klarer å sette deg inn i den andres sko, så er mestrer du virkelig lyttingens øverste nivå. Du lytter fokusert, er nysgjerrig og ønsker å forstå, og du viser dette gjennom å bruke hjelperegelen BUFF. Du avbryter ikke. Du er faktisk veldig obs på å ikke avbryte, og legger merke til når den andre ønsker å si noe, og gir umiddelbart rom. Du lytter til meningen bak ordene, du lytter til og med til hva som ikke blir sagt.

Millionspørsmålet er ikke om du er den ene eller andre lytteren, for vi beveger oss alle opp og på disse nivåene. Det handler derimot om å være den riktige lytteren til den riktige tiden, det være seg i en kritisk medarbeidersamtale eller i et viktig salgsøyeblikk.

Eller kanskje enda mer kritisk, når du skal planlegge neste ukes storhandel.

-AndersHov

Ikke frykt stillheten..

Stillhet i samtalen er et annet aspekt ved aktiv lytting og er en potensiell utfordring for dialogen. Stillhet i samtaler kan ofte være ubehagelig, og det kan av og til være kjekt og BUFFe oss bort fra kjedelige stillheter (les. Aldri mer pinlige stillheter…). På en annen side, stillheten kan også være en sterk bidragsyter til fremgang i samtalen. Så ikke vær redd stillheten, den kan være din venn. Så vær dens venn tilbake.

Tomrommet som oppstår i alle samtaler fylles ofte for raskt med nye spørsmål eller egne betraktninger fordi stillheten oppleves som vanskelig å håndtere. Dersom lederen og medarbeideren (eller mann og kone for den saks skyld) er bevisst på denne stillheten og lar den eksistere kan den være en viktig katalysator for å komme hakket lengre ned til de enda mer funderte tankene. Et annet oversett faktum er at noen mennesker foretrekker lengre tid enn andre for å prosessere dialogen i eget hode.

Det viktigste er, talk about it! Snakk om hvordan dere opplever de stille øyeblikkene (før eller under samtalen) og legg en liten slagplan for å håndtere dem. Welcome the silence! Ikke vær redd. Den biter ikke.Ta noen rolige og dype pust, senk skuldrene, det hjelper.

Stillheten kan også gi rom for kontakt med intuisjonen, som er en form for ”beslutningshjelper” som ikke er basert på rasjonelle fakta. Det høres kanskje litt fluffy å begynne å snakke om intuisjon, men vi omtaler den ofte som et «instinkt» eller «gut-feeling», og den skal ikke kimses av. Intuisjonen er viden kjent i Østen, og Zen Buddhismen, og er på full vei inn i nyeste lederforskning. Så lenge det er ok for den andre, prøv gjerne ut intuisjonen din som en del av den aktive lyttingen. Det kan være en stor sannsynlighet for at følelsen du sitter med vil kunne hjelpe samtalen til å ta kvantesprang.

Hvordan prøve ut intuisjonen din spør du kanskje? Om du lar stillhet få være stillhet, og ikke er for opptatt av hva du skal si straks, så vil du kanskje merke at du av og til får en anelse av hva den andre personen prøver å formidle. Simpelthen be om tillatelse til å få sjekke ut en ting, og «blurt your intuition»!

Og skulle du ikke treffe med «gut-feelingen», shit happens. Det var verdt et forsøk. Jeg synes du var modig, jeg!

-AndersHov