Du fikk den kanskje med deg – den rå refleksjonen – i Aftenposten? En mann i femtiårene deler sine erfaringer og stiller spørsmålet «Status og prestisje – eller et godt liv?.
Selv om tittelen på artikkelen ikke nødvendigvis er et paradoks for alle – det er fint mulig å ha både prestisje og et godt liv – så er det definitivt et kontrastfylt spørsmål med muligheter for mang en nyttig refleksjon:
Her er et kort utdrag fra artikkelen;
Jeg er en mann i femtiårene som er utdannet siviløkonom og har jobbet innen finans i hele mitt voksne liv. Der trivdes jeg godt i begynnelsen, men følte etter hvert at miljøet ikke var forenelig med mine verdier. For et par års tid siden mistet jeg jobben, men jeg følte det nesten som en lettelse. Jeg var så lei og tenkte at nå byr deg seg en ny mulighet. Men praktisk sett var det vanskelig fordi jeg var vant til å ha en høy lønn.
Tidligere slepte jeg meg hjem fra jobben sent på kvelden og sov dårlig på grunn av stress. Nå (les: i jobb som barnehageassistent) er jeg sliten etter all aktiviteten, men på en helt annen måte. Jeg føler meg glad, aktiv og har fått et meningsfylt liv hvor jeg betyr noe for andre. Og fra at venner har stilt seg undrende til mitt valg, merker jeg nå at flere misunner meg, selv om økonomien tilsier at vi nå har færre dyre statussymboler og mindre ekstravagante ferier.
Jeg kan bare begynne å se for meg de rå refleksjonene denne mannen må ha hatt, sammen med kone og med seg selv, før han tok en såpass rå beslutning.
Skal alle bli barnehagetanter? Er det det som er poenget mitt?
Nix. Relax. Ingen skal fortelle deg hva du skal bli.
Jeg inviterer deg imidlertid med på en rå refleksjon;
Det er en kjensgjerning at vi som mennesker danner oss vaner, både sunne vaner og kontraproduktive vaner. Og etter at jeg mottok denne beskjeden fra en bekjent over dammen, så er jeg alltid på nøye utkikk etter viktige lærdommer og erfaringer fra andre mennesker: «It took me 48 years to realize that I was just wandering aimelessly in life despite the fact that on the outside my life seemed to be very successful according to society’s standard..»
Se for deg en seilbåt som legger ut fra en havn i sørvest-England, de setter kursen mot Cuba, men på seilbåtens navigasjonsutstyr plotter de inn 1 grad feil. Hvor havner de tror du? Sannsynligvis i Argentina eller på New Foundland. Poenget mitt er hvor undervurdert det er å lytte til og reflektere over andres erfaringer, enten via abstrakte tanker, ideer og visjoner eller konkrete tips og røde flagg som disse to: «jeg trivdes godt i begynnelsen» og «følte etterhvert at miljøet ikke var forenelig med mine verdier«.
Og som min venn over dammen skrev; så gikk det plutselig 47 år.
Jeg tar med meg tre ting fra artikkelen i Aftenposten; det første er en skikkelig god nyhet for alle oss som elsker å leve fullt ut, nemlig at det aldri er for sent å gjøre kurskorrigeringer.
Det andre jeg tar med meg er hvor uhyre kritisk rå refleksjoner er for livskvalitet (les: mengde kvalitet i hver dag, uke, måned og år som går) og hvor stor gevinsten kan være ved å kontinuerlig justere kursen ift. et slags indre kompass, for å bruke en maritim referanse.
Det tredje jeg tar med meg er at essensen i læringen minner meg veldig om diktet til Robert Frost – og de gamle diktergutta er det alltid smart å lytte til.
Make it happen!
Hilsen Anders
