Jeg hadde nylig en gruppe unge ledere samlet til dialog om fremtidens lederskap og hvilke utfordringer som fremtidens leder må være klar over for å lykkes med å skape sterke resultater.
Som ung leder sammenlikner du deg, bevisst og ubevisst, med dine eldre ledere.
Ved å gjøre dette løper du rett og slett en potensielt fatal risiko. Ved å sammenlikne deg med dine eldre ledere risikerer du å gå på veggen. For godt nok vil aldri være godt nok når du sammenlikner deg med dine eldre ledere.
Siden det å sammenlikne seg med andre (dessverre, i noen tilfeller) er et menneskelig trekk, så er det uunngåelig at du på et tidspunkt, eller ved flere anledninger, går i denne fellen. Det danner seg vaner. Tankevaner.
Fellen er å tenke at du og dine eldre ledere har de samme forutsetningene for å lykkes. At du og dine eldre ledere har vokst opp med de samme rammebetingelsene. At du og dine eldre ledere har hatt de samme mulighetene. Dette er en stor tankefelle.
Går du i den?
La oss se på statistikken. De fleste norske toppledere er menn. <Statistikk slutt>. Enkelt og greit.
Enten du er jente eller gutt, kvinne eller mann, jeg ber deg om ikke å glemme at majoriteten av de som har bygget landet vårt og bygget våre solide selskaper, enten de var politikere eller forretningsmenn, hadde en stor fordel. De hentet ikke i barnehagen. De laget ikke middag. De vasket ikke hus. De slapp rett og slett unna vår tids tidstyver.
Husk på dette når du neste gang sammenlikner deg med dine eldre ledere – og vær modig nok til å utfordre dem på nettopp dette enkle, men ikke ubetydelige faktum.
Dette er vel og bra – så hvordan ta dette fra en god refleksjon til en rå refleksjon? Jo – vend speilet mot deg selv og se nærmere på hvilke rammebetingelser er det du har, som ikke dine eldre ledere har – og spør deg selv – gjør jeg nok ut av det?
AndersHov