Blikkstille vann eller stormsjø? Slik tar hjernen din deg med på en berg og dalbane

Vi tenker ti-tusenvis av tanker hver dag og noen av disse tankene begrenser mulighetene våre, innskrenker samarbeid og skaper irritasjon. Andre tanker skaper muligheter, bygger broer og smir sterke samarbeid.

Når det kommer til din personlige effektivitet, ditt mentale fokus og resultatene du skaper – har du to.

To valg. To muligheter. To veier.

Den ene veien leder deg bakover, til irritasjon, misforståelser, anspenthet, sinne, slurv og svake avgjørelser.

Den andre veien leder deg fremover, til ro, overblikk, tydelig fokus, god risikovurdering og kloke valg. På denne veien finnes det færre problemer og flere muligheter for å hente frem det beste i deg. På denne veien har du større tillit til deg selv, du setter ting i perspektiv og vet at andre spiller en viktig rolle i det du forsøker å skape. På denne veien beveger du deg fremover uavhengig av motstanden du møter, for enten så skaper du fabelaktige resultater eller så reflekterer du og lærer hva du kan gjøre justere og gjøre annerledes neste gang.

Når du er på denne veien kjennes det som et blikkstille vann.

Blikkstille vann og stormsjø?

Blikkstille vann er en metafor på hvordan det kan kjennes når den fremre pannelappen din har styringen. På engelsk heter denne delen av hjernen Pre Frontal Cortex og er hjernens kontrolltårn (eng.: executive center). Det er denne delen av hjernen som hjelper deg til å skape sterke, varige resultater.

Når den fremre pannelappen er aktiv opplever du en versjon av deg selv som er mer positivt målrettet, som utsetter kortsiktige fristelser, som husker bedre og som lettere er genuint nysgjerrig på andres synspunkter og det å lære. Når den fremre pannelappen er aktiv identifiserer du irritasjonen eller frustrasjonen før den tar over showet.

Stormsjøen

Stormsjø er en metafor for hvordan det kan kjennes når en annen del av hjernen din sitter ved rattet. Amygdala.

Denne lille mandelformede delen av hjernen er et av menneskets tidligst utviklede nervesystemer. Amygdala hjalp urmenneskene på savannene å unngå farer; når tigeren sto foran deg så hjalp amygdala deg med sine tre (begrensede) reaksjonsmønstre:

Angrip, Flykt eller bli Lamslått.

Ingen av disse mentale reaksjonsmønstrene er særlig til hjelp nå til dags, om ikke huset ditt brenner, det står en tiger utenfor døren eller om du virkelig ønsker å torpedere et møte eller prosjekt, noe man sjeldent har lyst til.

Når amygdala aktiveres får kroppen beskjed om å starte produksjonen av stresskjemikalier (kortisol og adrenalin), som skaper små betennelser i hjernen din. Når amygdala har overtatt kontrollen øker hjerterytmen din, blodet sendes fra de store organene dine (som fordøyelse og hjerte) til musklene dine, du blir anspent, fysisk sterkere, mer aggressiv og stressadferden tar over.

Når amygdala murrer er det spesielt to ting som preger oss, litt avhengig av situasjonen. Amygdala kan kjennes som en (liten eller stor) opplevelse av 1) kaos eller 2) rigiditet.

I kaos finnes det færre valg, mye kjennes poengløst eller håpløst. Ikke bare er det stormsjø, men det kan føles som om vi er på en flåte uten muligheter til å verken ro eller styre. Selvsnakket i kaos kan kjennetegnes på at ”andre er bedre”, ”jeg duger ikke”, ”ledelsen har sikkert rett”, «han der har jeg gitt opp». Kaos kan noen ganger kjennetegnes av beslutningsvegring eller en litt tafatt ansvarsfraskrivelse. Her kan det kjennes som vi flyter bort fra andre. Her er noen flere kaos-kjennetegn:

– Pessimisme, håpløshet, skamfullhet
– Overveldende følelser
– Frykt og angst
– Vanskelig å fokusere
– Vanskelig å sette ord på følelser (alt går i hverandre)
– Vanskelig å komme i handling

I rigiditet finnes det derimot mer energi, mer aggressivitet og frustrasjonen  er rettet mot noe eller noen. Her kjennes det som vi er ytterst besluttsomme, vi fyrer av gårde kommentarer og mailer som om det var pistolskudd. Dette kan umiddelbart kjennes svært godt, fordi det er en handlekraft i valgene du tar. Ulempen er at handlingene ofte ikke føles så godt etterpå, og ofte skaper handlingene våre motsatt effekt av det vi egentlig ønsket oss. Mens vi i kaos ofte driver bort fra andre, så vil vi i rigiditet ofte bevisst skape avstand til andre. Her er noen flere rigiditet-kjennetegn:

– Sinne (Høyere puls, varm følelse, frustrasjon)
– Fastlåst tankegang/holdning (Jeg rikker meg ikke)
– Ser på andre som ting/objekter/brikker (kynisme)
– Ubevissthet rundt egne og andres følelser (følelserhvafornoe?)
– For stort fokus på handling/action på tross av andres følelser
– Handling for handlingens skyld (kortsiktighet)

Nøkkelen?

Nøkkelen til sterkere personlige prestasjoner er å trene opp aktiviteten i den fremre pannelappen og å trene på å legge merke til når amygdala begynner å murre.

En god snarvei til disse oppdagelsene er å være mer reflekterende og se seg selv og handlingene dine ovenfra – oftere.

Å se oss selv ovenfra er et veivalg som krever både mot og sårbarhet, fordi når vi virkelig bestemmer oss for å se oss selv ovenfra kan vi komme til å oppdage at vi i tillegg til å være en del av løsningen, også ofte er en del av problemet. Når vi imidlertid klarer å ta innover oss denne tidsløse og universelle erkjennelsen vil vi være i stand til å ta kvantesprang i vår personlige effektivitet fordi vi setter oss selv mentalt i stand til å skape resultater på grunn av andre og ikke på tross av andre.

I dette arbeidet spiller hjernen vår en stor rolle. Jo mer vi arbeider med å styrke den fremre pannelappen, jo færre ganger er vi i kontakt med tilstandene som stormsjøen representerer.

Tilstedeværelse, arbeid med personlige verdier, empatisk lytting, god pust, å se situasjoner fra flere perspektiver, trykke på pause-knappen, reflektere og å se det større bildet er alle mentale strategier for å styrke den fremre pannelappen.

Avslutningsvis; bruk noen minutter på å reflektere over hva som bringer deg inn i opplevelsen av å «være et blikkstille vann». 

PS: Metaforer og bildebruk er en styrke som kjennetegner hjernens høyre halvdel. Et bilde sier mer enn tusen ord, og for noen er «et blikkstille vann» en treffende metafor på ro og overblikk. For andre kan andre metaforer være mer passende; hva er din?   

Mvh Anders