Måned: mars 2013

Publisert

Innesluttet, sjenert, asosial? Eller faktisk bare introvert?

Den klassiske feilen vi mennesker ofte gjør; å blande introvert med sjenert, inadvent, innesluttet eller asosial. Alt for mange arbeidsliv, samliv, vennskap (og møter) blir ødelagt på grunn av disse «enkle» misforståelsene.

Visste du at 1/3 del av Norges befolkning er introverte?  Det er mennesker som foretrekker å lytte fremfor å snakke, som liker å jobbe alene fremfor i team, som liker sofa og en god bok fremfor cafeliv eller livlige fester.

Det er stadig mer skriverier, bøker og artikler om den introverte lederen, ektefellen eller vennen. Men for hver artikkel om introversjon er det minst femti artikler om den karismatiske ekstroverte! Det var da jeg enda en gang så overskriften «Lær å bli karismatisk» jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker med deg.

Først litt fakta: Introversjon og ekstroversjon er den eneste «personlighetsdimensjonen» det er bred enighet om blant verdens psykologer. Du er født ekstrovert eller introvert. Punktum. Men du er ikke enten eller, det er et veldig viktig poeng!

Det handler om hvorvidt du som person best henter energi (lader batteriene dine) i rolige omgivelser, i en verden med fordypning, undring og ettertenksomhet. Eller om du henter energi i den ytre verden full av inntrykk og liv, hvor aktiv interaksjon med andre lader batteriene dine.

Et annet kjennetegn er at den introverte som oftest gjør sine vurderinger inne i sitt eget hode (tenke-handle-tenke), mens den ekstroverte gjerne snakker tankene sine (handle-tenke-handle). Den store forskjellen, som du kanskje ser, er hvor personen naturlig trives best, (og hvor mye lyd personen lager, for å forenkle det litt).

Et veldig viktig poeng er, det ene er ikke bedre enn det andre, dog har tiår med artikler om karisma, positivtet og engasjement ført til at  den introverte personen er blitt stående utenfor det gode lag. Det ekstroverte idealet har vokst frem som det foretrukne.

Utfordringen som mange introverte mennesker står overfor er at de må oppføre seg ekstrovert for å bryte igjennom, for å bli sett på møter eller for å overbevise i sosiale situasjoner. Den introverte blir fort oppfattet som sjenerte eller lite deltagende. Den ekstroverte ektemannen ser på sin (introverte) kone og mener hun er asosial. Det (introverte) barnet som tvinges ut i leikaring med de andre barna. («For man må jo delta!»).  Eller den ekstroverte lederen som ser på sin (introverte) medarbeider og lurer på hvorfor i alle dager han ikke bidrar mer og er mer utadvent.

Så, er du en introvert eller en ekstrovert? Og, et kanskje enda viktigere spørsmål; tar du hensyn til det i det daglige? For å leve på tvers av sin naturlige måte å hente energi på kan over tid være svært slitsomt og frustrerende.

Og det gjelder enten om du er introvert eller ekstrovert.

 

-AndersHov

Publisert

Når det å ta feil er riktig..

Hva med å starte helgen med en deilig filosofisk godbit? Hjelpekunst kaller han det, filosof, psykolog og offisiell smarting; Søren Kierkegaard (1813 – 1855):

«At når du skal lykkes med å lede et menneske til et bestemt sted, må du først og fremst finne han der han er og begynne der.

Det er nemlig hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver som ikke ser dette, han lever faktisk i en innbilning når han mener å kunne hjelpe den andre.

For virkelig å kunne hjelpe en annen, må du riktignok forstå mer enn han, men først og fremst må du starte med å forstå det han forstår. Når du ikke gjør det, så hjelper din kunnskap ham slett ikke. Og vil du da allikevel gjøre din kunnskap kjent for han, så er det fordi du er forferdelig stolt, og i stedet for å hjelpe han egentlig vil beundres av han.

Men all sann hjelp begynner med ydmykhet; hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe, og da forstå at å hjelpe ikke handler om å være den allvitende, men den tålmodigste.

At det å hjelpe er en villighet til å inntil videre finne seg i å ha feil, og ikke forstå, hva den andre forstår.»

Kunsten å hjelpe er ikke ulik kunsten å lytte. Og legger vi dette prinsippet til grunn, vil ikke det bety at det er mye hjelp som egentlig ikke er hjelp? Råd og vink som enkelt og greit alltid vil falle på stengrunn? Avgjørelser som alltid vil tas på sviktende grunnlag? Hjelp som ikke hjelper. Hjelp som ikke en gang er hjelp.

Så når vi lytter til vår kollega, vår ansatt eller vår bedre halvdel, hjelper vi dem da? Ja. Men først og fremst hjelper vi oss selv, til å forstå. Noe som igjen gir oss muligheten til å hjelpe riktig!

-AndersHov

Publisert

Unboss – den nye lederen?

De beste bossene er Unbossene, påstår noen. De bygger på verdier. Ikke på makt. Og jeg kan langt på vei si meg enig.

I den nye boken Unboss av Lars Kolind og Jacob Bøtter snus den konvensjonelle lederoppfatningen på hodet og forfatterne viser hvordan Unbosser inspirerer folk til å tenke og beslutte selv. Og selvsagt, hvordan dette skaper resultater og bunnlinje!

Unbosser gjør ansatte til partnere og kundene til deres servicemedarbeidere. Det er rett og slett en inspirerende bok som stiller seg i rekken av nyere litteratur og forskning som peker på ydmykhet og omsorg som de nye triggerne for effektivitet. For det paradoksale er at lederens bruk av sosio-emosjonelle virkemidler avtar i samme grad som medarbeiderens behov for dem øker.

Vel, det handler ikke bare om myke verdier og lytting. Fremtidens ledere vil jeg påstå er en kombinasjon av det visjonære, det profittsøkende og det lyttende. Og jeg vil også påstå at det er den sistnevnte vi som ledere har mest å gå på for å bli enda mer effektive. Så hvorfor lytter de beste lederne mer enn de dårlige?

1. For enda bedre å forstå kunden og medarbeiderns behov
2. Oppnå en større forståelse av hva som virkelig foregår i organisasjonen
3. For å få tilgang til enda bedre ideer og nye perspektiver

God ledelse er ikke bare gode resultater, god ledelse er å hente ut det beste av dine medarbeidere, som igjen gir disse gode resultatene. Da blir det bærekraftig!

Carl Otto Scharmer, professor ved det amerikanske universitet MIT, som er lengst fremme i verden på ledelsesforskningen, hevder det følgende:

«I det 21. århundre kan bare de beste resultater oppnås hvis organisasjonen skaper et milljø hvor de kan slippe løs de krefter som ligger latent i deres medarbeidere»

Så hvordan kan du forbedre ledelsen din?

Vil du være med på et eksperiment?

I uken som kommer, velg deg ut et av perspektivene under:

– Mål tiden du lytter og tiden du snakker. Ut i fra dette vil du finne din Lytte-til-Snakke rate (LTS).
– Mål antall spørsmål du stiller ift. svarene du gir. Dette gir deg STS-raten din.

Gjør du dette har du plutselig noe konkret og målbart å forholde deg til. Og er du virkelig interessert i å forbedre lytteferdighetene dine, kan du få hjelp av din assistent eller en kollega til å hjelpe deg å loggføre. Høres det sprøtt ut? Høres det for drøyt ut? Ja, vil du kanskje si. Men da spør jeg deg; Hvor sprøtt er det egentlig å ville lytte bedre, forstå bedre og lede bedre? Hva med å bli en Unboss?

Jeg runder av med å sitere et av hovedfunnene til Collins i den fantastiske boken «Good to great». Lead with questions, not with answers!

-AndersHov

Publisert

Surkållytting og storhandel

Jeg møtte meg selv skikkelig i skuffen her forleden dag…

Madamen og jeg har bestemt oss for å gjøre et større matinnkjøp pr uke, da hun leste i et magasin at det var veldig økonomisk. Jeg er jo sjeldent fremmed for å spare en slant, og om vi kan spare nok penger til en tur til Mexico (som det sto i bladet) så gjerne for meg. Bra initiativ kjære!

Så, søndag kveld var tiden kommet for at vi skulle planlegge mandagens storhandel. Som den bevisste kommunikatøren jeg er (les. forsøker å være) spurte jeg om hun kunne lukke ned pc´n, slik at vi kunne være helt tilstede i planleggingen. Hun la vekk pc´n, forståelsesfull som hun er, og vi var klare for planlegging. Så skjedde det noe interessant. Jeg står parat ved matskuffen for å sjekke hva vi har og hun foreslår en middagsrett. Hvorpå jeg snarlig parerer, «Ja, så kan vi bruke den surkålpakka her, den går jo snart ut på dato». Jeg ser bort på min kjære, hun rister på hodet og svarer, «Det var jo nettopp det jeg sa».

En klassisk tabbe. Hvilken planet var jeg entlig på?

Som du kanskje har merket er smarttelefoner og nettbrett utrolig forstyrrende elementer for samtalen, men det er jammen meg ubevisste tanker også. Nivå 1 lytting var det som skjedde med meg søndag kveld. Eller Surkål-lytting som jeg fra og med søndag alltid vil kalle det.

(For mer om nivå 1 lytting – klikk på «Hemmeligheten bak all effektiv lytting» til høyre)

Lytting forekommer som nevnt tidligere på flere nivåer. Noen ganger er vi mest opptatt av oss selv (naturlig nok), andre ganger er vi fokusert og tilstede for den andre. Og andre ganger lytter vi med mer enn bare ørene våre, vi lytter kanskje med øynene, med spørsmål, eller til og med kanskje med intuisjonen vår. Poenget er at dette varierer alt ettersom hvilke situasjon vi er i.

Så, hvilken lytter er du? Eller i hvilken lytte-kategori befinner du deg oftest i?

Ikke-lytteren: Det gjøres lite eller ingen forsøk på å høre hva som blir sagt. Det er nærmest å betrakte som uekte lytting. Det handler egentlig mest om ikke-lytteren selv. Her avbrytes det over lav sko og han må alltid ha det siste ordet. Ikke-lytteren er ofte beskrevet som en sosial katastrofe og «bedreviter».

Den marginale lytteren: Hun hører noe mer enn ikke-lytteren. Det lyttes overfladisk, og det er aldri noe ønske om å gå under overflaten. Hun utsetter utfordringene som kommer opp i samtalen. Hun blir ofte forstyrret av egne tanker og ideer om temaet. Når hun først lytter er det ofte etter fakta mer enn hovedidéene. Faren med den marginale lytteren er at det virker som hun lytter, og den andre parten kan føle seg forstått.

Den evaluerende lytteren: Han forsøker å virkelig å høre hva som blir sagt, men ikke nødvendigvis hva som menes. Han er god på lytte-teknikkene, men legger ikke merke til den andres kroppsspråk, tonefall og ansiktsuttrykk (les: trist, frustrert, stresset). Han tror han virkelig forstår de som er rundt ham, men egentlig er han bare flink til å forutse hvor samtalen går, og former fortløpende meninger om hva resultatet bør bli.  

Den aktive lytteren:  Hvis du ungår å evaluere det den andre sier, og virkelig klarer å sette deg inn i den andres sko, så er mestrer du virkelig lyttingens øverste nivå. Du lytter fokusert, er nysgjerrig og ønsker å forstå, og du viser dette gjennom å bruke hjelperegelen BUFF. Du avbryter ikke. Du er faktisk veldig obs på å ikke avbryte, og legger merke til når den andre ønsker å si noe, og gir umiddelbart rom. Du lytter til meningen bak ordene, du lytter til og med til hva som ikke blir sagt.

Millionspørsmålet er ikke om du er den ene eller andre lytteren, for vi beveger oss alle opp og på disse nivåene. Det handler derimot om å være den riktige lytteren til den riktige tiden, det være seg i en kritisk medarbeidersamtale eller i et viktig salgsøyeblikk.

Eller kanskje enda mer kritisk, når du skal planlegge neste ukes storhandel.

-AndersHov

Drevet av WordPress