Forfatter: Anders Hov

Jeg husker en medarbeider spurte meg om dette i min første lederjobb. Hehe, den var ganske hard å få i fleisen. Men det var kanskje det beste som noen gang har skjedd meg. Jeg takker (nesten daglig)(eeh) for at jeg hadde medarbeidere som var ærlige med meg. Og jeg takker faktisk meg selv også, at jeg evnet å lære.

Det er egentlig ganske lett å få en pekepinn om du lytter godt. Du kan jo spørre dine medarbeidere eller din bedre halvdel. Hva svarer de? Tja, om de er rimelig oppegående bør du nok tro på det de sier. Eller du kan starte med følgende spørsmål til deg selv: Snakker jeg mer enn 50 % av tiden i samtalene jeg har? Hvis svaret på det spørsmålet er ja, les videre. Hvis svaret er nei, så er du enten en god lytter eller så følger du ikke med. Uansett. Les videre.

Som jeg nevnte tidligere ligger nøkkelen i intensjonen du har for å lytte. Tror du eller tror du ikke at det har noe for seg til å lytte til medarbeideren din? Om du ikke har klint til med en skikkelig feilansettelse vil jeg tro at du ser noe i personen som sitter foran deg. Da kan en viktig lederoppgave meget vel være å lytte nøye etter.

Så hva er hovedutfordringen med å lytte godt? Utover intensjonen jeg nevnte over er forskerne skjønt enig at en stor utfordring for lytting det de kaller akkomodasjon og assimilasjon. Kort fortalt betyr dette at hjernen vår desperat forsøker å plassere de ordene vi hører inne i våre mentale rammer. Disse mentale rammene har blitt til fra vi var små barn. Ordene som kommer inn øret vårt filtreres gjennom minner, tidligere erfaringer, holdninger, dagens avis og andre ubevisste krefter. Så ordet som ble sagt, ender hvertfall ikke opp som ble det ment, heller slik det ble forstått.

– «Det var jo ikke det du sa»
– «Men det var jo det jeg mente»

Følg med, vi er i ferd med å nærme oss dynamitten!

-AndersHov

De er kanskje ikke motpoler, men på et eller annet sted mellom Abraham Lincoln og Anthony Robbins så mistet ydmykheten sin kraft. Samfunnetgodisen var ikke lenger en sterk personlig karakter, men en vinnende personlighet. Ydmykhet er en svakhet leste jeg i en artikkel her forleden dag. De kunne ikke tatt mer feil spør du meg!

Jeg tør påstå at lederrollen (eller våre andre samfunnsroller for den saks skyld) ikke lenger handler om å gi svarene eller komme opp med de geniale løsningene. Vi er langt på vei ferdig med «the one woman show» (note to self: politisk korrekthet kler deg ikke). Det er ikke mulig lenger. Konkurransen i markedet er for hard. Tempoet i bedriften din er for høyt. Kundenes krav er for store. Dere må bevege dere enda raskere. Lederrollen handler i mye større grad om å la medarbeidern aktivt bli med å styre skuta og forsterke innsatsen deres gjennom motiverende virkemidler som aktiv lytting, omsorg og ydmykhet.

Så, er aktiv lytting en teknikk som kan læres eller en holdning du ble født med? Slik jeg ser det består aktiv lytting av flere teknikker som jeg vil komme tilbake til senere. Imidlertid vil suksess med disse teknikkene avhenge mindre av om det benyttes den ene teknikken eller den andre, og i større grad om hvilken intensjon lederen har for å lytte. Tror du på medarbeideren sin eller ikke? Og hvis ja, gir troen på medarbeideren utslag i hvordan det faktisk lyttes? Og, hvis du ikke tror på medarbeideren, kanskje på tide å børste støv av manualen for oppfølgingssamtalen?

Slik sett tenker jeg at mennesker først kan bli effektive når det er en oppriktig intensjon om å forstå hverandre og at en grunnleggende tro på personen som sitter overfor deg er tilstede. Kombiner dette med enkle lytteferdigheter og sjansen for å finne gull mangedobles! Og en annen ting,vær interessert, ikke interessant! Da blir du mye mer interesant!

-AndersHov

Følg med for mer om grunnprinsippene i aktiv lytting!

“People talking without speaking, people hearing without listening” sang Paul Simon og Art Garfunkel midt på seksti-tallet. Denne sangen er for mange blitt stående som det første møtet med det underlige paradokset ”å høre, men likevel ikke lytte”. Det er kanskje en grov generalisering, men jeg klarer ikke å unnslippe følelsen at det faktisk lyttes svært sjeldent, det være seg i lederrollen, i vennegjengen eller over kjøkkenbordet. Av og til er det som om ”lyttingen” simpelthen er en obligatorisk tidspassasje i påvente av å få formidlet vårt eget budskap.

Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å lytte på en ekte og oppriktig måte? Tenk over hvor mye trening vi har fått i å skrive oppgaver eller holde presentasjoner. Fra å skrive særoppgave på ungdomsskolen til prosjektoppgaver på høyskolen eller holde taler i bryllup eller deltagelse på kurs i presentasjonsteknikk. Tenk så over dette; hvor mye opplæring har du egentlig fått i å lytte? Og hva vil det egentlig si å lytte godt?

Når du lytter godt får både du og den du lytter til direkte avkastning på tiden dere investerer i å kommunisere. Aktiv lytting skjer når du kontinuerlig arbeider med informasjonen som mottas fra den andre parten. Når du lytter aktivt lyttes det med nysgjerrighet og det er et ønske om å bygge på tanken til den andre. Det som skjer når en person blir ”utsatt for aktivt lytting” er at et grunnleggende behov som mennesker ivaretas, nemlig anerkjennelse. Vi blir en del av laget og våre ideer og innspill blir tatt med i vurderingen. Vi føler oss forstått og verdsatt.

«I det 21. århundret kan lederen bare oppnå de beste resultater hvis den
skaper et milljø hvor de krefter som ligger latent i deres ansatte kan slippes løs»

                                                                                                     – Carl Otto Scharmer, MIT.

Så, er det å lytte godt sexy? Nops! (eller kanskje tja?)
Er det et av de beste verktøyene et menneske har i verktøykassen sin? You bet!
Og ikke bare som leder, men som medmenneske, ektefelle og forelder.

 

-AndersHov