Jeg møtte meg selv skikkelig i skuffen her forleden dag…
Madamen og jeg har bestemt oss for å gjøre et større matinnkjøp pr uke, da hun leste i et magasin at det var veldig økonomisk. Jeg er jo sjeldent fremmed for å spare en slant, og om vi kan spare nok penger til en tur til Mexico (som det sto i bladet) så gjerne for meg. Bra initiativ kjære!
Så, søndag kveld var tiden kommet for at vi skulle planlegge mandagens storhandel. Som den bevisste kommunikatøren jeg er (les. forsøker å være) spurte jeg om hun kunne lukke ned pc´n, slik at vi kunne være helt tilstede i planleggingen. Hun la vekk pc´n, forståelsesfull som hun er, og vi var klare for planlegging. Så skjedde det noe interessant. Jeg står parat ved matskuffen for å sjekke hva vi har og hun foreslår en middagsrett. Hvorpå jeg snarlig parerer, «Ja, så kan vi bruke den surkålpakka her, den går jo snart ut på dato». Jeg ser bort på min kjære, hun rister på hodet og svarer, «Det var jo nettopp det jeg sa».
En klassisk tabbe. Hvilken planet var jeg entlig på?
Som du kanskje har merket er smarttelefoner og nettbrett utrolig forstyrrende elementer for samtalen, men det er jammen meg ubevisste tanker også. Nivå 1 lytting var det som skjedde med meg søndag kveld. Eller Surkål-lytting som jeg fra og med søndag alltid vil kalle det.
(For mer om nivå 1 lytting – klikk på «Hemmeligheten bak all effektiv lytting» til høyre)
Lytting forekommer som nevnt tidligere på flere nivåer. Noen ganger er vi mest opptatt av oss selv (naturlig nok), andre ganger er vi fokusert og tilstede for den andre. Og andre ganger lytter vi med mer enn bare ørene våre, vi lytter kanskje med øynene, med spørsmål, eller til og med kanskje med intuisjonen vår. Poenget er at dette varierer alt ettersom hvilke situasjon vi er i.
Så, hvilken lytter er du? Eller i hvilken lytte-kategori befinner du deg oftest i?
Ikke-lytteren: Det gjøres lite eller ingen forsøk på å høre hva som blir sagt. Det er nærmest å betrakte som uekte lytting. Det handler egentlig mest om ikke-lytteren selv. Her avbrytes det over lav sko og han må alltid ha det siste ordet. Ikke-lytteren er ofte beskrevet som en sosial katastrofe og «bedreviter».
Den marginale lytteren: Hun hører noe mer enn ikke-lytteren. Det lyttes overfladisk, og det er aldri noe ønske om å gå under overflaten. Hun utsetter utfordringene som kommer opp i samtalen. Hun blir ofte forstyrret av egne tanker og ideer om temaet. Når hun først lytter er det ofte etter fakta mer enn hovedidéene. Faren med den marginale lytteren er at det virker som hun lytter, og den andre parten kan føle seg forstått.
Den evaluerende lytteren: Han forsøker å virkelig å høre hva som blir sagt, men ikke nødvendigvis hva som menes. Han er god på lytte-teknikkene, men legger ikke merke til den andres kroppsspråk, tonefall og ansiktsuttrykk (les: trist, frustrert, stresset). Han tror han virkelig forstår de som er rundt ham, men egentlig er han bare flink til å forutse hvor samtalen går, og former fortløpende meninger om hva resultatet bør bli.
Den aktive lytteren: Hvis du ungår å evaluere det den andre sier, og virkelig klarer å sette deg inn i den andres sko, så er mestrer du virkelig lyttingens øverste nivå. Du lytter fokusert, er nysgjerrig og ønsker å forstå, og du viser dette gjennom å bruke hjelperegelen BUFF. Du avbryter ikke. Du er faktisk veldig obs på å ikke avbryte, og legger merke til når den andre ønsker å si noe, og gir umiddelbart rom. Du lytter til meningen bak ordene, du lytter til og med til hva som ikke blir sagt.
Millionspørsmålet er ikke om du er den ene eller andre lytteren, for vi beveger oss alle opp og på disse nivåene. Det handler derimot om å være den riktige lytteren til den riktige tiden, det være seg i en kritisk medarbeidersamtale eller i et viktig salgsøyeblikk.
Eller kanskje enda mer kritisk, når du skal planlegge neste ukes storhandel.
-AndersHov
