Det er vel neppe spørsmålet, men apropos abstrakt vs. konkret ordbruk i forrige innlegg
(«Er vi på samme planet?»).
Hver trikketur jeg tar byr alltid på noe nytt. Jeg vokter meg som regel alltid for å høre på musikk eller snakke i telefonen når jeg sitter på med den blå trikken. Rent kommunikativt er det en gavepakke å kjøre blå trikk. Det er alltid noe spennende som skjer mellom to personer, i form av alskens rare samtaler. Tyvlytte sier du? Ja. Det er helt riktig! En sann glede.
(Før du leser videre kan det være lurt å klikke innom innlegget «Er vi på samme planet?» i menyen til høyre.)
I dag var det et kjærestepar som ble rammet av min (ikke så altfor) diskrete tyvlytting. Helt opplagt et kjærestepar hvor den ene er veldig abstrakt i ordbruken og den andre veldig konkret. Født sånn. Helt i orden. Det var tydelig at herremannen (den abstrakte) var stresset over et foredrag han skulle holde senere i uken. Og damen var tydelig overarbeidet og stresset på jobben. Egentlig litt småirritabel der hun satt.
Herremannen ba både høflig og pent om hun kunne vise en del takhøyde overfor ham de nærmeste dagene, om hun kunne være ekstra tolerant og «spise ganske mye» (sitert ordrett).
Damen ble sittende som et spørsmålstegn. Før hun spurte. Spise mye? Hva mener du? Skal jeg spise mer mat bare fordi du skal holde et foredrag?
Klassisk abstrakt og konkret. Denne gangen med humoristisk utfall.
-AndersHov
