Har du noen gang hatt den spørrende følelsen av om du er på «the same page» som den du prater med? Eller om dere i det hele tatt er på samme planet? Guess what. Helt greit. Helt naturlig. Det handler ganske så ofte om to fundamentalt forskjellige måter å velge sine ord på. Det som ikke er greit er å anta at dette sier noe om egenskapene, gjennomføringsevnen eller beslutningsevnen til denne personen.
Hørt på t-banen uka før vinterferien:
Kone: Åh, nå skal det blir godt med vinterferie!
Mann: Ja, deilig! Total frihet uten forpliktelser og mas fra verden. Kun oss og sola.
Kone: Huh? (les: kona ser ut som et spørsmålstegn)
Mann: Hva gleder du deg til da?
Kone: Gå på ski, få trent. Spist god mat. Slappe av.
Grovt sett deler vi mennesker og ordbruk inn i to hovedgrupper. Majoriteten av oss foretrekker å bruke ord og uttrykk med konkret betydning, mens den andre delen av oss foretrekker abstrakte ord og vendinger. Dette gjør vi helt ubevisst, det er bare sånn vi er.
Hørt på kontoret:
Leder: Nå skal vi sette gang et stort og utrolig spesielt prosjekt.
Medarbeider: Åh. Skal vi ikke bare gjennomføre de tiltakene vi ble enige om forrige uke?
Leder: Jo, det var det jeg mente
Den ene typen bruker ofte generelle beskrivelser, bilder, metaforer, ”svevende” ord og konsepter. Den andre snakker mer om spesifikke detaljer, har bokstavelige formuleringer, bruker «empiri» og fakta. Uflaksen for de «abstrakte» er at de ofte blir sett på som «urealistiske, svevende og lite konkrete» mens de «konkrete» kan bli sett på som ”fantasiløse og kalde”.
Utfordringen når det gjelder samarbeid oppstår når disse to «typene» skal snakke sammen, diskutere og komme frem til felles løsninger. Enten det er i en arbeidssituasjon eller i samtalen over kjøkkenbordet. Om vi ikke er bevisste disse forskjellene kan det fort gå utforbakke.
Nå gjelder det å legge vekk telefonen, skru på intensjonen om å lytte og forstå og BUFFe seg hele veien til suksess.
-AndersHov
