Living la vida sofa? Monday morning blues? Du er herved advart

Lever du livet ditt som du vet det meste?

Eller i hvertfall vet nok til å at ting går bra. Og kanskje er du relativt rolig og fornøyd i forhold til det faktum at du ikke trenger å stille deg så mange spørsmål? Det betyr kanskje at du har det ganske bra?

Eller kanskje du har gitt opp? Kanskje har du mistet veien av syne? Sakte, men sikkert gått inn i den samme gamle tralten?

Eller bare rett og slett ikke begynt det som kan være en oppdagelsesferd av dimensjoner?

Are you living la vida sofa?

Screenshot 2014-03-02 00.25.58

Så hva får meg til å stille deg slike kjipe spørsmål? Også på en mandag da!

Jeg kjenner definitivt på følelsen av å bli oppfattet som arrogant når jeg nå skriver det jeg skriver. Men jeg tenker, jeg advarte deg i overskriften, og du leser vel dette frivillig? Jeg kan fortelle deg hva dette handler om, det handler om et av de fremste virkemidlene for din mentale trening og personlige utvikling, nemlig å sette livet i perspektiv.

Å sette livet i perspektiv er å ta en pause fra de daglige aktivitetene, de daglige gjøremålene, og de små tingene som på alle måter er vakre, men som også sniker seg til å bli trivialiteter og vaner.

Å sette livet i perspektiv er å ikke vite. Å erkjenne at det kanskje er vel verdt å stille seg noen store spørsmål en gang i blant. Å erkjenne at du og jeg ikke har alle svarene.

Jeg skal være rettferdig, det er ikke mange som mener de har alle svarene, men jeg vil gå langt i å påstå at vi er mange som glemmer å stille oss spørsmålene.

Mark Twain skrev en gang; om tyve år vil du være mer skuffet over hva du ikke gjorde, enn av hva du gjorde. Så kast loss, seil vekk fra den trygge havn. Fang vinden i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag.

Screenshot 2014-03-02 00.26.22

Og det Markyboy snakker om er jo ikke ulikt de klassiske spørsmålene du kanskje har vært borti som; «hva vil jeg at de skal si om meg i begravelsen min» eller «hva vil jeg at mitt fotavtrykk på denne jorden skal være»?

For all del, dette er ganske flotte spørsmål å stille seg. Men faktum er at svarene på disse spørsmålene ofte etterlater en følelse av håpløshet, for vi har alle av og til den stikkende følelsen av at vi kunne gjort mye mer ut av livet enn det vi gjør. Samtidig har vi noen fantastiske strukturer i samfunnet som har gjort at vi har kommet over litt gjeld, eller stiftet en flott familie, og skapt et deilig hjem. Og en deilig komfortsone.

Så hva om det fantes en annen måte å sette livet i perspektiv, uten å føle seg liten etterpå? Jeg vil gjerne dele noen måter å gjøre dette på. Men jeg må advare deg, det er ikke noe nytt, det er noe du allerede vet, men som de samme samfunnsstrukturene som gjør livet herlig, får oss til å glemme av og til:

Om kjærligheten kan det være vel verdt å stille seg selv eller hverandre spørsmål som; Hva kan jeg gjøre enda mer av for å få kjærligheten til å vokse? I hverdagen, hvordan legger jeg merke til min bedre halvdel? Hva er det motsatte av å vokse fra hverandre? Hvor lykkes vi sammen i dag?

I jobb og karriere snakkes det ofte om «å hente ut det beste i noen», og spør du meg så ligger ikke dette ansvaret hos arbeidsgiveren din, men hos deg, og for å sette arbeid og karriere i perspektiv kan det være gunstig å ta en pit-stop og stille seg spørsmål som; Utnytter jeg mulighetene som ligger for meg i jobben min? Hva tar jeg for gitt i jobben min? Hva ønsker jeg ikke å ta for gitt? Hvor vil jeg anerkjenne meg selv? Utvikler jeg meg selv i jobben eller eksisterer jeg i den? Når gjør jeg meg fortjent til jobben min? 

Og til slutt, selve rosinen i pølsa, spørsmålene for sin egen lykke og utviklings del; Hva er et rikt liv for meg? Hva er jeg takknemlig for? Hva trenger jeg å akseptere i meg selv for å leve fullt ut? Hvem ønsker jeg å være? I hvilke situasjoner kjenner jeg meg virkelig levende? Hvor vil jeg?

Så min utfordring til deg, skulle du ikke ha noe å tape på å ta den i mot; velg deg tre av spørsmålene over, eller et par-tre andre du vet det er på tide å stille deg selv, og gruble over dem i en uke eller to. Send meg gjerne en mail med hva du kom fram til.

Lykke til. Du er råere enn du tror!

Hilsen Anders
post@andershov.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *